Category: Markedsinnsikt

Kunder i en jungel av gebyrer 

Finanstilsynet har undersøkt priser på verdipapir fra ulike fondstilbydere og avdekker at det er store forskjeller i gebyrenes størrelser og art. Fra utsiden kan det nesten se ut til at tilbyderne bevist benytter et språk og en terminologi som gjør det vanskelig for kundene å sammenligne fond. Gebyrene knyttet til flere fond er for mange og uoversiktlige. I en bransje der nesten alle opererer med fagtermer, bør det være rom for at flere gjør seg forstått med enklere språkbruk som treffer flere kunder.  

Fondenes oppstandelse 

Slik det er i dag, er det en tilbyder av fond som tar en forvaltningsavgift og plattformen som tilbyr kjøp og salg av fondene tar en plattformavgift. Dette gir både fondsforvalter og selger en inntekt ved å tilby fondet. Hittil er alt ganske forståelig. Utfordringene starter  når aktørene lager egne ulike navn på identiske gebyrer. 

Isolert sett er nivået på gebyrene relativt lave. Det vil si at det å eie en mindre post i et fond i et begrenset antall år ikke har den største kostnaden, så lenge det er snakk om gebyrer under 1 og 2 prosent. Derfor kan det være enkelt å bagatellisere de små gebyrene og deres kompleksitet. Men med en gang det starter å bli litt størrelse på en kundes investeringer, og vi ser på en tidshorisont som strekker seg over flere tiår, kan det bli snakk om ganske store beløp.  

I analysen til Finanstilsynet kommer det frem at det skiller opp til 200 000 kroner mellom rimeligste og dyreste aktør i en kundes livsløp. Derfor vil dette fremover være noe som potensielt vil kunne vies en del oppmerksomhet fra forbrukerøkonomer og privatpersoner, med deres økte fokus på samfunnets- og egen privatøkonomi. 

Finansportalens potensiale 

Slik Finansportalen er utformet i dag, er et begrenset utvalg av fond synlig med det de oppgir til å være årlig gebyr. Dette omfatter forvaltningsgebyr, andre operative kostnader og administrative kostnader. Samtidig står det at transaksjonskostnader og resultatbaserte gebyrer kommer i tillegg.   

At en kunde uten en master i finans skal kunne klare å manøvrere seg i en jungel av plattformgebyr, administrasjonsgebyr, forvaltningsgebyr, og en vekslende terminologi, og ta en kvalifisert beslutning om hvorfor det er best å ha kundeforholdet sitt, har vi vanskeligheter med å se. 

Finansportalen har som mål å gjøre fond og investeringstjenester mer nyansert og transparent, men tilbyr bare halve bildet når plattformgebyrene til de ulike tilbyderne ekskluderes. Her mener vi det er rom for en sparekalkulator eller tjeneste som kundene kan benytte til å sammenligne hvert enkelt fond og hva dette eksempelvis vil koste hos Nordnet, Kron eller DNB.  

Kron kaller en spade for en spade 

Vi mener Kron bør få skryt for sitt arbeid med å tilby standardiserte, enkle og tydelige tjenester til sine kunder. Kron har gjort mye riktig, med at de blant annet har samlet alt av ulike gebyrer og kaller det enkelt og greit for kostnad. Det er ikke tilfeldig at Kron har opplevd den veksten de har, og at kundene er såpass fornøyde. Samtidig som at de nå skiller seg ut som en aktør med en høy grad av kunder som har valgt dem som deres egenvalgte pensjonskonto. 

Vi mener det er mye å tjene på å forenkle eget språk og gjøre seg forstått. Akronymer, faguttrykk og mangel på standardiserte begreper, skaper fortvilelse og er på langt nær ikke noe virkemiddel for å bygge tillit hos kunder. Inspirasjonen kan man hente ved å ta en rask kikk på Kron eller se til andre bransjer der nye aktører har satt forenkling i høysetet, og hvordan de har valgt å ordlegge seg.  

Enklere språkbruk gjelder nok ikke bare for fond og sparing, men for bankbransjen generelt. Det er på høy tid at bransjen går en runde med seg selv og gjøre det enklere for kundene å forstå hva de betaler. 

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no

Gjesteinnlegg: Move fast and fix things

Året vi har lagt bak oss ble året KI-teknologi for alvor tok skrittet ut av forskningsmiljøene og inn i verden. ​På NHOs årskonferanse denne uken ble det uttalt at de fleste norske bransjer ikke utnytter mulighetene som ligger i KI-teknologien og at vi som nasjon sakker akterut.

Elisabeth Austad Asser 
Doktorgrad i kunstig intelligens, bank og etikk​
Ansvarlig bærekraft i Sparebanken Sør 

Teknologiens samfunnsmessige nytte

«Det digitale krafttaket» ble lansert av NHO-sjef Ole Erik Almlid på NHOs årskonferanse, med et uttalt formål om å doble antall bedrifter som bruker KI i løpet av de neste to årene.​

​Den norske banknæringen har imidlertid historisk en solid tradisjon for å raskt adaptere og ta i bruk tilgjengelig teknologi. Undersøkelser viser også at den norske banknæringen er mer moden enn våre europeiske venner når det gjelder KI-teknologi på flere områder. Selv om næringen på mange måter befinner seg i startgropen når det gjelder faktisk implementering, viser undersøkelser at vi har et klart bilde av hvilket potensiale som ligger i teknologien og flere er i gang med konkrete utprøvinger.​

​Flere benytter allerede KI-teknologi til antihvitvaskarbeid, andre utforsker hvordan KI-teknologi gjennom samtaleroboter eller produktanbefalinger kan bidra til å forbedre både kundeopplevelser og interne arbeidsprosesser. Mindre utbredt foreløpig er KI-teknologi brukt til personalisering av tjenester og enkle prediksjonsmodeller (eksempelvis prediksjon av kundeavgang).​

​Teknologien skal hjelpe oss i verdiskapningen som et verktøy gjennom det grønne skiftet. Fremover kommer partnerskap til å bli avgjørende, og det vil bli behov for å utvikle og eksperimentere i fellesskap i bransjen – men også på tvers av den. I enda større grad enn tidligere kommer det til å handle om evne til å skape kultur for eksperimentering, om modige ledere som våger å ta valg og som ikke venter til det regulatoriske er på plass.​

​Men KI-teknologi er en mektig teknologi. På samme måte som en kniv, krever KI som verktøy at vi forstår både hvordan det fungerer, men også hvordan feil bruk kan føre til skade. Det krever innsikt i hvordan den kan brukes på gode måter, og tilsvarende hvordan gal bruk i vår sektor i ytterste konsekvens kan føre til stor skade for dem som rammes. ​

​Som en samlet ansvarlig banknæring må vi derfor sikre at vi forstår mulighetsrommet som ligger i dette spennet mellom misbruk, men også manglende bruk av KI-teknologien. ​

​Det er en felles enighet blant flere forskere at beslutninger som utføres av KI-teknologi innen sentrale områder i menneskers liv – som eksempelvis økonomi – kan bidra til å forverre og forsterke eksisterende kulturelle og sosiale ulikheter. Dersom det blir slik at KI-teknologi beslutter hvem som skal få en jobb, hvem som skal i fengsel eller hvem som skal få lån – områder i menneskers liv som er av åpenbar stor betydning – så ligger det stor makt i disse virksomhetenes hender. ​

Teknologien kan utøve denne makten på skjulte måter, ofte fordi konsekvensene av fordelingsskjevheter ikke er umiddelbar, og fordi man som menneske heller ikke alltid er klar over at man blir utsatt for en algoritme.​

​Det er derfor avgjørende at KI-systemene som benyttes er det vi kaller for menneskesentriske og hviler på en felles forpliktelse til å bruke dem i tjeneste for menneskeheten og det felles beste, også med et uttalt mål om å forbedre menneskelig velferd og frihet. Datasikkerhet og personvern ligger som åpenbare premisser for dette, men risikoen knyttet til skjeve datagrunnlag kan likevel sette dette i spill.​

​Med det grønne skiftet som en alvorlig driver, er det vesentlig at vi implementerer teknologiske løsninger som bidrar til fortgang i de endringene vi som næring gjennom vår kjernevirksomhet kan bidra med å få på plass. Da er det åpenbart også sentralt at vi sikrer at den teknologien vi setter ut i samfunnet nå ikke gjør mer samfunnsmessig skade enn nytte. ​

​For å øke den norske verdiskapningen trenger vi som teknologiaktører å bevege oss raskt. Men mantraet fra de store tech-gigantene som eksempelvis Mark Zuckerbergs «Move fast and break things» er utdatert og tilhører et gammelt paradigme.​ ​

Det nye paradigmet som vi som ansvarlige teknologiaktører nå skal bidra til verdiskapning innenfor, bør snarere velge «Move fast and fix things» som en fremtidsrettet ledestjerne.

 Dette leserinnlegget er skrevet av , og ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no

Fagfrokost: Bærekraftig forsikring i praksis

Hvordan forsikringsbransjen kan bidra til en grønnere bygg- og anleggsbransje

Forsikringsselskapene har klare ambisjoner om å være ledere i det grønne skiftet. Arbeidet er allerede i gang, men det finnes mange muligheter for videre utvikling. Vi inviterer derfor til et bransjetreff for å sette lys på hvordan bransjen kan håndtere bærekraft på en effektiv måte, enten på aktørnivå eller som en samlet bransje.

Om arrangementet

Behovet for bærekraftige løsninger blir stadig større. Dagens utvikling baner vei for mer ekstremvær, økt belastning på infrastrukturen, utmattelse av naturressurser og endringer i klimaet. Og selv med både regulatoriske krav og økt innsats fra selskapene, er det mange som begynner å miste troen på bærekraftsatsingen.

Vi i Cicero Consulting har laget en rapport som tar for seg 18 tiltak som er mulig å iverksette for å bidra til å gjøre denne bygg- og anleggsbransjen grønnere. Her ser vi på hvordan disse kan gjennomføres på en praktisk måte og hvilken rolle forsikringsselskapene kan ta for å få fart på tiltakene.

Noe kan gjennomføres på selskapsnivå, men store utfordringer krever ofte en annen tilnærming. Åpenhet, kunnskapsdeling, felles innsats og samarbeid er nøkkelfaktorer når man skal bidra til en mer bærekraftig fremtid.

Med dette bakteppe inviterer vi til en uformell frokostsamling. Med oss for en prat rundt hvordan vi kan møte bærekraft og det grønne skiftet på en praktisk måte har vi Bente Sverdrup (Gjensidige) og Kristine Falkgård (Fremtind). Sammen vil vi diskutere hvilken rolle faktorer som samarbeid, konkurranse og nyskapning spiller i fremtidens bærekraftsatsing.

Praktisk info:

Sted: Stortingsgata 6, Oslo
Dato: 22. november

Program:

08:30 – Dørene åpner med enkel mat- og drikkeservering
09:00 – Introduksjon til Cicero Consultings rapport
09:15 – Key Note – Simen Engebretsen, VP Group Strategy & Group Innovation Lead (Gjensidige)
09:30 – Panelsamtale m/ Christer Løvaas(moderator): Bente Sverdrup, bærekraftdirektør (Gjensidige) & Kristine Falkgård, bærekraftdirektør (Fremtind)
10:00 – Mat og prat

Fagfrokosten er en del av lanseringen av en ny dybderapport fra Cicero Consulting – Forsikringsbransjens rolle i bygg- og anleggs bærekraftige omstilling. Nysgjerrig på innhold og pris? Ta kontakt Petter.solerod@cicero.no

Kan atferdsbasert bilforsikring lykkes?

Vi i Cicero har over flere år fulgt mobilitetsutviklingen, særlig fra et forsikringsperspektiv. For ikke så mange år siden ble det snakket mye om atferdsbasert bilforsikring og hvordan dette kunne være med på å endre bilforsikringsproduktet. Noen år senere er bilforsikringsproduktet det samme som før, og vi stiller oss spørsmålet om bransjen kunne gjort noen annet for å lykkes?

Tanken er god

Atferdsbasert bilforsikring, også kjent som telematikkforsikring, handler om at kjørerens faktiske atferd i trafikken benyttes for å kalkulere risiko og pris. Dette kan inkludere faktorer som fart, bremsing, akselerasjon, kjørelengde og generelt kjøremønster. Målet er å belønne gode sjåfører med lavere forsikringspremier og motivere andre til å forbedre kjøreatferden sin. Til tross for potensielle fordeler, inkludert økt sikkerhet, lavere forsikringspremier og mer personalisert dekning, har denne formen for bilforsikring til gode å oppnå fotfeste i hverken Norge eller andre markeder.

Til tross for potensielle fordeler, inkludert økt sikkerhet, lavere forsikringspremier og mer personalisert dekning, har denne formen for bilforsikring til gode å oppnå fotfeste i verken Norge eller andre markeder.

Hva gikk feil?

I Norge har flere forsikringsselskaper introdusert og eksperimentert med atferdsbasert bilforsikring. SpareBank 1 Forsikring lanserte Spinn i 2019. Til tross for høye forventninger, ble ikke produktet den suksessen man hadde håpet på og selskapet, som innen det hadde blitt Fremtind, valgte å avvikle tjenesten i 2021. Årsaken som ble oppgitt handlet om at de ikke lyktes i å rekruttere nok brukere til tjenesten.

Det er flere elementer til hvorfor atferdsbasert bilforsikring ikke får den mottakelsen man ønsker. En felles gjennomgående bekymring både i Norge og internasjonalt er hvor mye data forsikringsselskapet samler inn, og hvordan dette håndteres. Selv om personvernet står sterkt, eksisterer det fortsatt en oppfatning blant mange om at en slik type forsikring oppleves inntrengende og ikke transparent nok. Det fører til en motvilje fra forsikringskunder om å dele kjøredata med forsikringsselskaper da det fort kan føles som overvåking.

Kunder kan også være skeptiske til hvordan teknologien faktisk fungerer og om kjøreatferd måles nøyaktig. Mange sjåfører har nok også et forhøyet inntrykk av hvor trygge de er i trafikken. At en app skal fortelle de noe annet kan være et vanskelig budskap å nå gjennom med. Ellers kan uforutsette hendelser påvirke kjøringen uten at man kjører dårlig i utgangspunktet. Samme bil kan også kjøres av flere personer, i både egen husstand og familie, men også blant venner. Når samme bil kjøres av forskjellige personer med forskjellig kjøreatferd, blir det vanskelig å tolke og tilskrive ulike atferdsmønstre som skal reflektere en nøyaktig forsikringspremie.

Må engasjere og motivere

For at atferdsbasert bilforsikring skal bli en suksess, må det enten skje en endring i tjenesten eller blant nordmenns holdninger. Dette er krevende og fordrer at man evner å hensynta både markedet man jobber i og bekymringene fra brukerne.

Abax, en norsk leverandør av flåtestyrings- og kjøretøytelematikkløsninger, har i dag et samarbeid med Tryg om atferdsbasert bilforsikring for bedrifter. I motsetning til individuelle analyser av kjøreatferd, fokuserer Abax og Tryg på å analysere kjørestilen til hele bedriftsflåten, og ikke enkeltpersoner. Her tas beslutningen ut av hendene på den individuelle sjåføren og ansvarliggjøringen fremstår kollektiv og ikke rettet mot personer. Dessverre forblir dette en løsning forbeholdt bedriftskundene.

Det er lett å fastslå at atferdsbasert forsikring har en humpete vei foran seg. Det er likevel elementer vi mener ville gjort det mer attraktivt å ta det i bruk. Gamification, større personalisering, men også en unison utforming er eksempler på faktorer som vil heve produktattraktiviteten.

Gamification kan forbedre telematikken ved å gjøre det mer engasjerende, motiverende og givende for forsikringskundene. Det kan for eksempel innføres et poengsystem, lignende Teslas sikkerhetsscore, der sjåfører tjener poeng basert på kjøreatferd. Poengene kan deretter byttes inn mot belønninger, som gavekort eller andre insentiver, ikke nødvendigvis kun lavere forsikringspremie.

Det kan også opprettes ulike nivåer og prestasjoner, som kan føre til mestringsfølelse og motivere til trygg kjøring. Tenker man et hakk lengre kan man opprette oversikter der man kan se de beste sjåførene på landsbasis, eller gi brukere muligheten til å legge til venner og sammenligne seg mot bekjente.

Samtidig bør tilbakemeldingene fra appen være personlige og basert på den faktiske kjøringen. Generiske tilbakemeldinger, som ikke er begrunnet, blir oversett fort. Rådgivning og veiledning som kan vise til kjørehistorikk og påpeke hvordan kjøringen kan bli mer økonomisk og trygg, mener vi ville gitt mange sjåfører en økt merverdi.

En unison og transparent utforming av atferdsbasert bilforsikring kan bidra til å bygge tillit blant kundene ved å gjøre det tydeligere hvordan deres kjøreatferd blir vurdert og hvordan premiene beregnes. Dette kan redusere forvirring og misforståelser og gjøre det mer sannsynlig at kunder vil ta i bruk forsikringen. Det vil også være til forsikringsbransjens gode, da det vil føre til økt sammenlignbarhet og effektivitet, og fremme innovasjon.

Mulighet for suksess?

Vi mener at for å sikre en fremtidig vei til suksess for atferdsbasert bilforsikring, må bransjen lære av tidligere erfaringer og tilpasse seg både kundenes behov og teknologiske fremskritt. Dette innebærer å finne nye måter å engasjere og motivere kunder, samt å bygge tillit og forståelse for hvordan denne typen forsikring fungerer. Ved å gjøre dette kan atferdsbasert bilforsikring potensielt transformere forsikringsbransjen og bidra til økt sikkerhet og ansvarlig kjøreatferd på veiene.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no

Klimaendringer = dyrere forsikring?

Endringer i klima og miljø er varslet å ha stor effekt på forsikringsbransjen i årene som kommer. Økende variasjon i temperatur, vær og andre miljøforhold vil stille nye krav, og bidra til større skadeutbetalinger dersom det ikke tas grep. Dette bringer tilbake en gammel debatt om forsikringens karakter: i hvilken grad skal forsikring være solidarisk og bør hver kunde i større omfang betale for egen risiko?

Et endret risikobilde

I en verden som opplever hyppigere ekstreme værforhold, eksemplifisert av ekstremværet Hans her til lands og sommerens katastrofale branner på ferieøyene Rhodos og Maui, må forsikringsselskapene revurdere sitt risikobilde. I Norge har vi en unik, delvis offentlig ordning for naturskader og forsikring, noe som skaper solidaritet og ikke fullt ut risikobaserte premier. Dette er en ordning som i utgangspunktet fungerer veldig godt, men hvordan endres bildet nå når naturkatastrofene treffer hyppigere?

I California tilbyr forsikringsselskapene svært få og ofte enormt dyre alternativer når det kommer til boligforsikring. Dette er et direkte resultat av de siste årene, der antall skogbranner har økt og konsekvensene av hver brann har blitt drastisk forverret. I Norge forventes klimaendringene å føre til høyere gjennomsnittstemperatur og et fuktigere klima, i tillegg ventes høyere frekvens på styrtregn og stormflo.

Vi tror ikke på California-tilstander og forsikringsnekt i Norge, men vi tror dette er en viktig debatt som må løftes frem nå.

Med hyppigere naturkatastrofer kan det bli behov for å øke den promillevise dekningen for naturskader, men hva med forsikringen utover det?

Større premiedifferensiering?

Hva som er et «rettferdig» kostnadsbilde ved forsikring er et viktig debattema både blant forsikringskunder- og selskaper. I motsetning til helsevesenet hvor likhetsprinsippet er avgjørende, er ikke forsikringskunder interessert i å betale for et ras eller flomrisiko de selv ikke står i, men som påfører forsikringskollektivet «unødvendig» og forhøyet risiko.

Et alternativ for forsikringsselskapene er å innføre større prisdifferensiering, basert på en mer helhetlig risikoprofil. I dagens tradisjonelle tilnærming til prissetting utføres det allerede individuelle vektinger, men det er rom for å utarbeide enda tydeligere konsepter som bedre reflekterer sammenhengen mellom pris og risiko.

Databehandling, dynamiske risikomodeller og prediktiv analyse vil være nøkkeldrivere for å forstå forbrukeratferd og ytre risikofaktorer. Med stadig bedre teknologi, flyttes fokuset fra erstatning til forebygging og skaderedusering.

En ny tilnærming som inkluderer en vurdering av ytre forhold i enda større grad, kan blant annet se på hvor trygg en bolig er mot ekstremvær eller skred. Det kan også utarbeides nasjonale rangeringer for geografiske risikoområder som påvirker premien, samtidig som utbedringer kan foreslås før uhellet treffer.

Resultatet vil være forsikringspremier som er mer transparente og rettferdige ovenfor kundene. Dette vil føre til en utstrakt premiedifferensiering i markedet, men er det dette vi ønsker? I sin ytterste konsekvens kan premiedifferensiering gå så langt at det fjerner forsikringsperspektivet, og de som trenger forsikring mest ikke vil ha råd til å betale for det, eller ikke får det i det hele tatt.

En vanskelig balansegang

Grunnmuren i forsikring er at vi betaler for å dele risiko med andre. Vi mener denne bør bestå, men som følge av klimautviklingen vi står midt i, er det på tide å ta noen vanskelige valg. Disse valgene omfatter langt flere enn bare forsikringsselskaper og deres kunder. Kommuner, myndigheter, byggenæringen og mange flere står sentralt i problemene vi må løse fremover.

Ingen forsikringskunder ønsker at huset eller hytten skal bli tatt av flom eller ras, men slik klimaet utvikler seg er det tydelig at enkelte steder i Norge ikke er egnet som bosted i fremtiden. Dette er vanskelige valg som må tas når vi bygger opp igjen det som har blitt skadet eller bygger nytt for fremtiden. Økt kunnskap om endret klima og følgene av dette vil være en forutsetning for å ta gode valg.

Vi mener at risikoforskjeller alene ikke bør være anledning til en kraftig prisdifferensiering – enda. Før vi kommer dit må kunnskap knyttet til konsekvensene av ekstremvær løftes, og det må gis tid til å gjøre utbedringer og sette forebygging mer i system. Veien å gå er ikke at alle betaler for egen risiko, men at alle som vil være med i det solidariske prosjektet også gis et individuelt ansvar for å holde prisen nede.

For å redusere effektene av ekstremvær på både hus og hjem, og forsikringspremien, bør forsikringsbransjen gå foran med både rådgivning og krav. Dette vil bidra til å redusere effektene av ekstremvær samtidig som det bevarer likhetsprinsipper som står sterkt i det norske velferdssamfunnet. Det vil til tider føles strengt, men takken kommer når neste ekstremvær treffer.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no

Four drivers of innovation in embedded financial services

The innovation in embedded financial services is being driven by four main factors: technology, compliance, culture, and strategy & business model. These drivers are interrelated and are uniquely playing a significant role in shaping the future of embedded finance globally.

Technology:

Technology is the main driver of innovation in embedded finance. Advancements are enabling new ways of integrating financial services with non-financial products. APIs allow companies to connect their services with financial offerings, creating a seamless user experience. It’s crucial to leverage technology to create innovative services that meet evolving customer needs in order to generate new revenue streams.

Strategy & Business model:

Strategy and business model innovation is driving change in embedded financial services. As companies seek to differentiate themselves in a crowded market, they are developing new strategies and business models that are focused on offering innovative embedded financial services. This is leading to the creation of new products and services that are designed to meet the needs of specific customer segments.

Compliance:

Compliance is also driving the innovation in embedded finance. As the financial industry becomes increasingly regulated, companies must ensure that they follow relevant laws and regulations. This has led to the development of new compliance technologies and processes that are making it easier for companies to offer embedded financial services while still complying with regulations.

Culture:

Culture plays a role in driving innovation in embedded financial services. As companies recognize the potential benefits of embedded finance, they are increasingly embracing a culture of innovation and experimentation. This is leading to the development of new products and services that are designed to meet the evolving needs of consumers.

This is an excerpt from the in-depth report Embedded Finance; fill out your contact information here if you would like to receive it.

Casestudie: DNB & Polestar

DNB satser på partnerskap med bilprodusentene

DNB har inngått en eksklusiv avtale om integrering av bilfinansiering i Polestar sin digitale kjøpsreise for nye biler.

Så signalene tidlig

Allerede i 2009 startet DNB arbeidet med å utforske nye distribusjonsformer for bilfinansiering. Introduksjonen av Apples første iPad ble ansett som et signal på en teknologiutvikling som ville medføre nye og attraktive muligheter. Deres første nyvinning var en bedriftsapp utarbeidet for nettopp iPad, uten at banken oppnådde den ønskede suksessen med det nye produktet.

Likevel ble dette starten på en viktig reise for DNB, der formidling av billån ble satt høyere på agendaen. Som et resultat av dette har banken lenge utforsket nye løsninger knyttet til teknologi, samarbeid og partnerskap. Dette har bidratt til at billån har blitt et av bankens nøkkelprodukter.

For å beholde denne posisjonen i markedet har det hele tiden vært viktig å tilpasse seg markedet, og tilrettelegge for gode produkter i kanalene bilsalgene foregår. Dette har vært rasjonale for at DNB de siste årene har flyttet det strategiske fokuset vekk fra bilforhandlere og over til bilprodusentene. Både interne prognoser og eksterne undersøkelser tyder på at bilsalg på nett vil erstatte store deler av det tradisjonelle bilsalget.

Det handler om å tilpasse seg distribusjonsmodellene bilbransjen ønsker og levere markedets beste løsninger. Beskjeden fra våre partnere er at vi leder an globalt når det kommer til integrert bilfinansiering.

Paal Neri Roe / Leder for Produktområde Bilfinansiering i DNB

Sto klare når Polestar tok kontakt

Med dette som bakteppet var det perfekt at Polestar, som den gang var under Volvo-paraplyen, tok kontakt i 2018. De var på utkikk etter en partner som kunne tilby en sømløst integrert finansieringsløsning i deres nettbaserte løsning for design og kjøp av deres biler. Bilprodusenten hadde behov for en samarbeidspartner som hadde en løsning som kunne være raskt oppe. Heldigvis for DNB, var de allerede godt i gang med produksjonen av en kredittløsning som dekket både det bilrelevante, samt det kredittfaglige og juridiske.

Polestar sitt valg om å selge bil via nett kom som et resultat av deres egne fremtidsutsikter knyttet til distribusjon av bil og endringene i salgsprosessen. De forutså at flere ønsket å kjøpe bil på nett og at Polestar, gjennom brukervennlige løsninger, kunne utnytte denne trenden. Som en konsekvens av denne utviklingen, forventer Polestar og DNB at både produsenter og forhandlere vil bevege seg bort fra dagens selgere og ha mer pedagogiske sparringspartnere som kontaktpunkt for kundene.

Samarbeidet har blitt en døråpner

I årene etter den opprinnelige avtalen ble inngått har partnerskapet vokst. DNB og Polestar jobber sammen for å skape relevant funksjonalitet for både innbytte, leasing og bruktbilsalg – samtidig som man kontinuerlig jakter forbedring og forenkling. Når bilprodusenten nå utforsker mulighetene innen bildeling og bilabonnement er også dette med DNB som ønsket partner.

Resultatet av samarbeidet har vært betydelige for begge parter – som begge har sett enorm vekst som følge av den brukervennlige og enkle løsningen som samarbeidet har skapt. I tillegg har dette åpnet nye dører for DNB, som har allerede har sikret lignende avtaler med flere bilprodusenter med samme distribusjonsmodell.

Dette casestudiet ble først publisert i dybderapporten Mobilitet & finans. Ønsker du et tilbud på rapporten? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no

Rolige farvann i bankbransjen

Konkurransebildet blant de norske privatkundene kan omtales som behagelig for bankene. Huseierne ber konkurransetilsynet om å grundig vurdere Nordeas kjøp av Danske Banks norske privatkunder, men vil dette utgjøre noen forskjell?

Nordea annonserte nylig at de vil overta privatporteføljen til Danske Bank, som før sommeren besluttet å trekke seg ut av det norske markedet. Nyheten om den nye eieren kom relativt raskt, bare en knapp måned etter Danske Bank annonserte sin retrett. Huseierne skriker at bankkonkurransen i Norge er under press og at oppkjøpet må stoppes.

Hvorfor trekker Danske Bank seg ut?

Det er liten tvil om at Danske Banks exit fra det norske privatmarkedet er en konsekvens av at bankene med mindre markedsandeler må operere med mindre marginer. Samtidig opplever de nok noen etterdønninger av hvitvaskingsskandalen, der de endte opp med å måtte bla opp over 20 milliarder kroner i bøter.

Danske Banks norske virksomhet har hatt fokus på å lande de store kollektive avtalene. Dette har de tidligere klart med Tryg Forsikring, Akademikerne og NITO. Disse avtalene er ressurskrevende å lande og krever et lengre livsløp før de i det hele tatt kan kapitaliseres. I en slik løsning kutter man drastisk i marginene, i bytte mot større og «trygge» kundegrupper.

Forhandlingsbordet

Danske Bank valgte en tilsynelatende rask og effektiv stil, da de på et tidlig tidspunkt inngikk dialog med Nordea. Samtidig valgte de bort budkrig, og ekskluderte dermed resten av bank-Norge fra forhandlingsbordet.

To ordinære banker blir ikke til én fremragende ved sammenslåing

Konsekvensene av å velge Nordea på et tidlig tidspunkt er mange. Insentivene til Danske Bank er utvilsomt at Nordea er en ressurssterk aktør som har kapasitet til å gjennomføre en transaksjon raskt og effektivt. Nordea er relativt stor i størrelse, noe som sikrer at Danske Banks kunder vil være relativt tilfreds, samtidig som banken er liten nok til at en godkjenning fra konkurransetilsynet bør være uproblematisk.

Ved en rask avgjørelse og kjøper på plass får Danske Bank begrenset kundeflukten, noe som var viktig å få kontroll på. Dette ble veldig tydelig da, det bare dager etter at nyheten om at Danske Bank trekker seg ut av det norske personmarkedet, ble annonsert av Akademikerne at avtalen dem imellom var slutt.

Nordea og Danske Bank = likt?

Både Danske Bank og Nordea skårer begge helt middels på Norsk Kundebarometer og Norsk innovasjonsindeks. Den opplevde overgangen for Danske Banks kunder vil være minimal, der Nordea sine digitale tjenester kan sies å være hakket mer moderne og utviklet. Tor W. Andreassen, professor ved Institutt for strategi og ledelse og forsker ved senteret Digital Innovation for Growth, NHH, oppsummerer sammenslåingen ganske greit når han sier: «To ordinære banker blir ikke til én fremragende ved sammenslåing.»

Samtidig skriker både Forbrukerrådet og Huseierne høyt om at konkurransen i bransjen blir ytterligere begrenset. Vi mener derimot at sammenslåingen vil ha en langt mindre påvirkning på konkurransebildet.

Konkurransesituasjonen

Huseierne skriver i sin pressemelding at konkurransetilsynet bør stoppe Nordeas oppkjøp, da det vil svekke konkurransen i bankmarkedet ytterligere. Vi er ikke uenige i at konkurransebildet i bankmarkedet er uheldig sett med kundenes øyne, men mener samtidig det er viktig å se på hvilken rolle og påvirkning Danske Bank har hatt i markedet.

Det vil være vågalt å kalle Danske Bank en innovativ bank som har preget norsk banksektor. Banken har i stor grad har basert seg på å kunne kapitalisere på et knippe større, kollektive avtaler, uten at de har bidratt med noe banebrytende når det kommer til hverken teknologi, produkter eller tjenester til bransjen.

Med hensyn til påvirkningskraft og konkurranseevne mener vi man gjør feil i å sammenligne Danske Banks retrett med Sbankens inntog i DNB. Der Danske Bank har hatt en konservativ tilnærming, var Sbanken med på å drive utviklingen i norsk banksektor. Sbanken var den første digitalbanken, samtidig som de tok en tydelig rolle som utfordrerbank og presset etablerte banker på pris. At Danske Bank har hatt en tilsvarende funksjon i konkurransebildet har vi vanskeligheter med å se.

Det gode gamle bankmarkedet

Transaksjonen mellom Nordea og Danske Bank må fremdeles godkjennes av ulike myndigheter og tilsyn, men vi forventer at denne prosessen blir relativt uproblematisk. Resultatet vil være at Nordea styrker sin posisjon og tar markedsandeler i kampen mot DNB og SpareBank 1.

De største bankene i bransjen opplever sine beste marginer på flere tiår. Og selv om det fra et kundeperspektiv er lett å klandre bankene, opererer de innenfor både lovverk og på en måte som støtter Norges Bank sin ambisjon om å få ned inflasjonen.

Kundene har ett effektivt pressmiddel, og det er bankbytte. Men når kun 7 prosent benytter seg av denne muligheten, kan bankene sitte stille i båten og se resultatene vokse. Manglende konkurranse er én årsak til det lave byttetallet, men viktigere enn dette fremstår bankenes uniforme tjenestetilbud, sammenlignbare digitale løsninger og den opplevde kostnaden og ulempen som kundene påtar seg ved et bytte.

På bakgrunn av dette forventer vi at en sammenslåing av Nordea og Danske Bank vil ha minimale utslag på både byttetakt, rentebilde, eller de gjenværende bankenes prisstrategi.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no

Kan noen få fart i byttefrekvensen?

Forbrukerrådets årlige bytteundersøkelse avslørte at antallet forbrukere som bytter forsikringsleverandør fremdeles er veldig lavt. Tross gjentatt medieoppmerksomhet rundt fordelene ved leverandørbytte – spesielt i strammere økonomiske tider – viser byttetendensene liten endring år etter år. Mye er prøvd uten effekt. Så hvordan skal selskapene skape kundeveksten man drømmer om?

Stagnasjon i Finansportalen og andre sammenligningstjenester

Sammenligningstjenesten Finansportalen har operert i markedet i mange år, med første lansering av prøveversjon tilbake i 2008. Ved flere tidligere anledninger har vi påpekt at liten kjennskap denne tjenesten bidrar til de lave byttetallene. Andelen kjent med Finansportalen har økt fra 38 prosent til 41 prosent siden 2019, en økning på kun tre prosent over fire år. Dette, kombinert med fraværet av flere forsikringsselskaper i portalen og manglende informasjon, spesielt fra mindre aktører, gjør at bruken forblir lav. Tatt i betraktning at forsikring er et lavinteresseprodukt og mange har et perifert forhold til det, er det ikke overraskende at de mindre aktørene ofte blir oversett. Dette bidrar igjen til den lave byttefrekvensen.

Komplekst landskap med rom for forbedring

Forsikring er ikke bare en lavinteresse, men også en kompleks sektor. Vi tviler på at dagens forsikringslandskap oppleves som enkelt og tilgjengelig nok for den generelle norske befolkningen, spesielt ikke den yngre generasjonen. Vår erfaring er at kunnskap og kjennskap til forsikring og de forskjellige aktørene blant unge, er relativt lav.

Landskapet forblir komplekst selv hvis problemet ikke ligger i mangel på forsikringskjennskap. Gjennom årene har vi i Cicero utarbeidet en rekke vilkårssammenligninger, og hver gang har prosessen vært tidkrevende og føltes unødvendig tungvint. Vi har forståelse for at kundene ikke tar den samme grundige gjennomgangen før de inngår forsikringsavtaler, og dette er elementer som bidrar til forsikringsskiftet føles som en komplisert oppgave for mange.

Selv med innføringen av nye standardiserte dokumentkrav, er det ingen krav om klarhet rundt dekningsnivået. Dette fører til at mange kunder først oppdager hva de faktisk har rett på når en ulykke inntreffer, og skadesaken rapporteres, noe som igjen kompliserer forsikringsbildet.

Byttefrekvensen er viktig for konkurransebildet, og er en viktig driver til innovasjon og effektivisering hos forsikringsselskapene. 

Fra et forbrukerperspektiv ønsker vi enda mer transparens i forsikringsbransjen. Økt åpenhet vil bidra til å heve kunnskapsnivået som igjen vil styrke interessen for forsikring. Selskapene har et stort ansvar her, men transparens er heller ikke nok. Bedre kundeopplevelser, bedre skadebehandlingssystemer og bedre kundeoppfølging er alle del av det større bildet på gode kundeopplevelser. Byttefrekvensen er viktig for konkurransebildet, og er en viktig driver til innovasjon og effektivisering hos forsikringsselskapene. Og forbedring gagner forsikringskundene. De større forsikringsselskapene har godt av å spørre seg; hva hadde de gjort selv hvis de var nyetablerte og skulle utfordre de etablerte?

Teknologisk kundeomsorg: hva kan bransjen gjøre?

Undersøkelsen fra Forbrukerrådet avslørte også at nær halvparten av de som byttet forsikring tok selv kontakt med forsikringsselskapet. Dette er faktisk en negativ utvikling siden 2019. Imidlertid har det vært en positiv økning i antall personer som har blitt kontaktet av selskapet, opp fra 15 til 19 prosent.

Vi mener definitivt at forsikringsselskapene kan være enda mer proaktive. Vi refererer ikke til mer telefonsalg eller markedsføring, men til bedre tilpassede tjenester og kommunikasjon. Tilgangen på kundeinformasjon, samt den siste tids utvikling i kunstig intelligens og avansert databehandling, skaper et grunnlag som bør benyttes langt bedre enn i dag. Skreddersydde anbefalinger, proaktiv kommunikasjon basert på prediktiv analyse, nudging og gamifikasjon er alle gode virkemidler for å skape fornøyde kunder. Forhåpentligvis kan jungeltelegrafen spre entusiasmen og bringe inn nye kunder. Effektene av gode referanser og entusiasme skal ikke undervurderes.

Bedre sammenligningstjenester er nok en mulighet til å skape bedre byttetakt, men lite tyder på at det kommer til å forbedres mye i nærmeste fremtid. Derfor må forsikringsselskapene selv sørge for at kundene ønsker å gjennomføre et bytte. Det finnes mange muligheter, men det er ikke åpenbart hvilke tiltak som ville være mest effektive. Likevel, så må bransjen fortsette å prøve.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no

Førsteinntrykket av PSD3

Nylig presenterte EU-kommisjonen det første utkastet til betalingstjenestedirektivet 3 – PSD3. Det nye direktivet bygger på en stadig mer digital og globalisert økonomi innen EUs betalingstjenester.  Direktivet setter kunden og kundens data i sentrum, men vil dette snu dagens bankbransje på hodet?

Hvorfor PSD3?

Den forrige utgaven PSD2, ble presentert i 2017, vedtatt i 2018 og lansert 31. desember 2020. I ettertid har tilbakemeldingene vært delte, og mange har omtalt lovverket som tannløst. PSD3 er et mer moderne og tidsriktig direktiv, som vil bringe med seg et innovativt og digitalt løft til bankbransjen. Det skal sies at direktivet først må gjennomgå ulike ledd med revisjon, høringer og godkjenninger før det faktisk vedtas. I det store og hele er det mye positivt i vente, der det åpnes opp for utallige nye muligheter slik direktivet er utformet i dag.

Da PSD2 ble innført, banet det vei for nye teknologiske løsninger som ble oppstandelsen til “Open Banking”. Det ble krav til at det skulle bli et mer åpent grensesnitt hos bankene, med tilgjengeliggjøring av API. Nå er den teknologiske utviklingen og globaliseringen i betalingsmarkedet kommet enda lengre, noe som setter betydelig høyere krav til regulering og sikkerhet hos dagens betalingstjenester.

Direktivets positive sider

Hovedfokuset bak direktivet bygger på hvordan kundedata behandles, både fra et finansaktør- og et kundeperspektiv. Det vil bli et krav til en standard for lagring og organisering av kundedata.

Kombinert med bredere og mer dekkende API, som vil åpne opp for mer sømløs integrasjon av tredjepartsaktører, vil dette stimulere til økt innovasjon og skape et større spekter av betalingstjenester.

Fra et kundeperspektiv, skal mye snus på hodet. Nå skal kunden i sentrum og det vil være obligatorisk for alle aktører som lagrer kundedata å tilgjengeliggjøre disse i et dashbord til kunden selv. Via dashbordet er det kunden som tar styringen og velger hvilke data som skal deles og hvem som skal ha tilgang til dem.

Hva betyr dette i det store og hele?

Ved første øyekast fremstår utkastet til nytt direktiv langt mer moderne og tidsriktig enn forgjengeren. Det løser en rekke av dagens utfordringer innen tilgjengelighet, transparens og sikkerhet rundt kundedata i dagens betalingsmarked.

Som ved PSD2, vil dette direktivet kreve betydelige investeringer i infrastruktur og teknologi for å sikre kompatibilitet og samhandling mellom ulike aktører i betalingssystemet. Flettingen av tradisjonelle banker og e-betalingsinstitusjoner vil samtidig forenkle lisensieringsprosessen og åpne døren for nye forretningsmodeller av betalingstjenester.

Hva vil skje med bankene?

Bankene vil oppleve økt grad av konkurranse i markedet, der tilgangen til data øker og barrierene ved å etablere nye fintechselskaper fjernes. Makten overføres i større grad over til kunden og man vil risikere at det kreves nye forretningsmodeller for samarbeid og inntjening, og en situasjon der dagens inntjeningsmodeller ikke lengre er lønnsomme. Betalingsaktørenes tjenestetilbud vil brått kunne utvides med nye radikale innovative tjenester som samtidig har et større mulighetsrom til unik personlig tilpassing for hver kunde.

Bankene vil kunne dra nytte av standardiseringsordningene som innføres i betalingsmarkedene på tvers av hele EU. Dette vil redusere kompleksiteten og kostnadene forbundet med systemutvikling. Det vil også resultere i nye samarbeid som er bygget på tvers av landegrensene, da disse er visket ut når det kommer til digitale løsninger.

Hva kan kundene forvente?

Kundene kan vente en forbedret totalopplevelse innen sine betalingstjenester som en konsekvens av PSD3. Tjenestene i betalingsmarkedet vil integreres i nye skreddersydde løsninger. Det vil bli et langt større press på å levere unikt tilpassede tjenester, som er utformet for å løse ulike kunders konkrete utfordringer og unike tilpassing til betaling.

De nye kravene til sikkerhet og autorisering vil føre til færre tilfeller av dagens svindelmetoder, som kan benyttes til å bygge trygghet og tillit mellom bank og kunde.

Samtidig legges det til rette for tydeligere oversikt, samt stadig bedre kontroll og administrasjon av rettigheter knyttet til personlig informasjon og data knyttet til kundeforhold.

Hva skjer nå?

PSD3 har potensialet til å rokke ved den etablerte og stabile bankbransjen, men vi har ingen tro på at ansatte i dagens banker vil ligge våkne om natten med det første. Bankene i dag nyter godt av både høy tillit, investeringsklar kapital, dyktige ansatte og sterk markedsmakt som de forvalter godt.

Samtidig tar ting tid i EUs byråkratiske jungel. Selv om vi analyserer dagens situasjon med optimistiske briller, har vi tungt for å se at regelverket er implementert og gjeldende før 2028, tidligst. Utfordrerne har god tid til å skape løsninger skreddersydd for PSD3, men historien viser at bankbransjen er svært tilpasningsdyktig.

Direktivet slik det er presentert i dag gir en rekke føringer for hva man kan forvente, og det vil være avgjørende for dagens etablerte banker hvordan man angriper det når PSD3 innføres. Det vil være strenge krav til compliance og for å levere på de regulatoriske minimumskravene, noe man må jobbe med parallelt samtidig som man jobber med innovasjon og utvikling.

Vi er ikke i tvil om at det vil være risikabelt for en veletablert bank å vente med å agere før alle de konkrete rammene er på plass og kappløpet er i gang. Her er alle mulighetene tilstede for å ta en ledende posisjon fra start.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no