Fagfrokost: Bærekraftig forsikring i praksis
Hvordan forsikringsbransjen kan bidra til en grønnere bygg- og anleggsbransje
Forsikringsselskapene har klare ambisjoner om å være ledere i det grønne skiftet. Arbeidet er allerede i gang, men det finnes mange muligheter for videre utvikling. Vi inviterer derfor til et bransjetreff for å sette lys på hvordan bransjen kan håndtere bærekraft på en effektiv måte, enten på aktørnivå eller som en samlet bransje.
Om arrangementet
Behovet for bærekraftige løsninger blir stadig større. Dagens utvikling baner vei for mer ekstremvær, økt belastning på infrastrukturen, utmattelse av naturressurser og endringer i klimaet. Og selv med både regulatoriske krav og økt innsats fra selskapene, er det mange som begynner å miste troen på bærekraftsatsingen.
Vi i Cicero Consulting har laget en rapport som tar for seg 18 tiltak som er mulig å iverksette for å bidra til å gjøre denne bygg- og anleggsbransjen grønnere. Her ser vi på hvordan disse kan gjennomføres på en praktisk måte og hvilken rolle forsikringsselskapene kan ta for å få fart på tiltakene.
Noe kan gjennomføres på selskapsnivå, men store utfordringer krever ofte en annen tilnærming. Åpenhet, kunnskapsdeling, felles innsats og samarbeid er nøkkelfaktorer når man skal bidra til en mer bærekraftig fremtid.
Med dette bakteppe inviterer vi til en uformell frokostsamling. Med oss for en prat rundt hvordan vi kan møte bærekraft og det grønne skiftet på en praktisk måte har vi Bente Sverdrup (Gjensidige) og Kristine Falkgård (Fremtind). Sammen vil vi diskutere hvilken rolle faktorer som samarbeid, konkurranse og nyskapning spiller i fremtidens bærekraftsatsing.
Praktisk info:
Sted: Stortingsgata 6, Oslo
Dato: 22. november
Program:
08:30 – Dørene åpner med enkel mat- og drikkeservering
09:00 – Introduksjon til Cicero Consultings rapport
09:15 – Key Note – Simen Engebretsen, VP Group Strategy & Group Innovation Lead (Gjensidige)
09:30 – Panelsamtale m/ Christer Løvaas(moderator): Bente Sverdrup, bærekraftdirektør (Gjensidige) & Kristine Falkgård, bærekraftdirektør (Fremtind)
10:00 – Mat og prat
Fagfrokosten er en del av lanseringen av en ny dybderapport fra Cicero Consulting – Forsikringsbransjens rolle i bygg- og anleggs bærekraftige omstilling. Nysgjerrig på innhold og pris? Ta kontakt Petter.solerod@cicero.no
Kan atferdsbasert bilforsikring lykkes?
Vi i Cicero har over flere år fulgt mobilitetsutviklingen, særlig fra et forsikringsperspektiv. For ikke så mange år siden ble det snakket mye om atferdsbasert bilforsikring og hvordan dette kunne være med på å endre bilforsikringsproduktet. Noen år senere er bilforsikringsproduktet det samme som før, og vi stiller oss spørsmålet om bransjen kunne gjort noen annet for å lykkes?
Tanken er god
Atferdsbasert bilforsikring, også kjent som telematikkforsikring, handler om at kjørerens faktiske atferd i trafikken benyttes for å kalkulere risiko og pris. Dette kan inkludere faktorer som fart, bremsing, akselerasjon, kjørelengde og generelt kjøremønster. Målet er å belønne gode sjåfører med lavere forsikringspremier og motivere andre til å forbedre kjøreatferden sin. Til tross for potensielle fordeler, inkludert økt sikkerhet, lavere forsikringspremier og mer personalisert dekning, har denne formen for bilforsikring til gode å oppnå fotfeste i hverken Norge eller andre markeder.
Til tross for potensielle fordeler, inkludert økt sikkerhet, lavere forsikringspremier og mer personalisert dekning, har denne formen for bilforsikring til gode å oppnå fotfeste i verken Norge eller andre markeder.
Hva gikk feil?
I Norge har flere forsikringsselskaper introdusert og eksperimentert med atferdsbasert bilforsikring. SpareBank 1 Forsikring lanserte Spinn i 2019. Til tross for høye forventninger, ble ikke produktet den suksessen man hadde håpet på og selskapet, som innen det hadde blitt Fremtind, valgte å avvikle tjenesten i 2021. Årsaken som ble oppgitt handlet om at de ikke lyktes i å rekruttere nok brukere til tjenesten.
Det er flere elementer til hvorfor atferdsbasert bilforsikring ikke får den mottakelsen man ønsker. En felles gjennomgående bekymring både i Norge og internasjonalt er hvor mye data forsikringsselskapet samler inn, og hvordan dette håndteres. Selv om personvernet står sterkt, eksisterer det fortsatt en oppfatning blant mange om at en slik type forsikring oppleves inntrengende og ikke transparent nok. Det fører til en motvilje fra forsikringskunder om å dele kjøredata med forsikringsselskaper da det fort kan føles som overvåking.
Kunder kan også være skeptiske til hvordan teknologien faktisk fungerer og om kjøreatferd måles nøyaktig. Mange sjåfører har nok også et forhøyet inntrykk av hvor trygge de er i trafikken. At en app skal fortelle de noe annet kan være et vanskelig budskap å nå gjennom med. Ellers kan uforutsette hendelser påvirke kjøringen uten at man kjører dårlig i utgangspunktet. Samme bil kan også kjøres av flere personer, i både egen husstand og familie, men også blant venner. Når samme bil kjøres av forskjellige personer med forskjellig kjøreatferd, blir det vanskelig å tolke og tilskrive ulike atferdsmønstre som skal reflektere en nøyaktig forsikringspremie.
Må engasjere og motivere
For at atferdsbasert bilforsikring skal bli en suksess, må det enten skje en endring i tjenesten eller blant nordmenns holdninger. Dette er krevende og fordrer at man evner å hensynta både markedet man jobber i og bekymringene fra brukerne.
Abax, en norsk leverandør av flåtestyrings- og kjøretøytelematikkløsninger, har i dag et samarbeid med Tryg om atferdsbasert bilforsikring for bedrifter. I motsetning til individuelle analyser av kjøreatferd, fokuserer Abax og Tryg på å analysere kjørestilen til hele bedriftsflåten, og ikke enkeltpersoner. Her tas beslutningen ut av hendene på den individuelle sjåføren og ansvarliggjøringen fremstår kollektiv og ikke rettet mot personer. Dessverre forblir dette en løsning forbeholdt bedriftskundene.
Det er lett å fastslå at atferdsbasert forsikring har en humpete vei foran seg. Det er likevel elementer vi mener ville gjort det mer attraktivt å ta det i bruk. Gamification, større personalisering, men også en unison utforming er eksempler på faktorer som vil heve produktattraktiviteten.
Gamification kan forbedre telematikken ved å gjøre det mer engasjerende, motiverende og givende for forsikringskundene. Det kan for eksempel innføres et poengsystem, lignende Teslas sikkerhetsscore, der sjåfører tjener poeng basert på kjøreatferd. Poengene kan deretter byttes inn mot belønninger, som gavekort eller andre insentiver, ikke nødvendigvis kun lavere forsikringspremie.
Det kan også opprettes ulike nivåer og prestasjoner, som kan føre til mestringsfølelse og motivere til trygg kjøring. Tenker man et hakk lengre kan man opprette oversikter der man kan se de beste sjåførene på landsbasis, eller gi brukere muligheten til å legge til venner og sammenligne seg mot bekjente.
Samtidig bør tilbakemeldingene fra appen være personlige og basert på den faktiske kjøringen. Generiske tilbakemeldinger, som ikke er begrunnet, blir oversett fort. Rådgivning og veiledning som kan vise til kjørehistorikk og påpeke hvordan kjøringen kan bli mer økonomisk og trygg, mener vi ville gitt mange sjåfører en økt merverdi.
En unison og transparent utforming av atferdsbasert bilforsikring kan bidra til å bygge tillit blant kundene ved å gjøre det tydeligere hvordan deres kjøreatferd blir vurdert og hvordan premiene beregnes. Dette kan redusere forvirring og misforståelser og gjøre det mer sannsynlig at kunder vil ta i bruk forsikringen. Det vil også være til forsikringsbransjens gode, da det vil føre til økt sammenlignbarhet og effektivitet, og fremme innovasjon.
Mulighet for suksess?
Vi mener at for å sikre en fremtidig vei til suksess for atferdsbasert bilforsikring, må bransjen lære av tidligere erfaringer og tilpasse seg både kundenes behov og teknologiske fremskritt. Dette innebærer å finne nye måter å engasjere og motivere kunder, samt å bygge tillit og forståelse for hvordan denne typen forsikring fungerer. Ved å gjøre dette kan atferdsbasert bilforsikring potensielt transformere forsikringsbransjen og bidra til økt sikkerhet og ansvarlig kjøreatferd på veiene.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no
Klimaendringer = dyrere forsikring?
Endringer i klima og miljø er varslet å ha stor effekt på forsikringsbransjen i årene som kommer. Økende variasjon i temperatur, vær og andre miljøforhold vil stille nye krav, og bidra til større skadeutbetalinger dersom det ikke tas grep. Dette bringer tilbake en gammel debatt om forsikringens karakter: i hvilken grad skal forsikring være solidarisk og bør hver kunde i større omfang betale for egen risiko?
Et endret risikobilde
I en verden som opplever hyppigere ekstreme værforhold, eksemplifisert av ekstremværet Hans her til lands og sommerens katastrofale branner på ferieøyene Rhodos og Maui, må forsikringsselskapene revurdere sitt risikobilde. I Norge har vi en unik, delvis offentlig ordning for naturskader og forsikring, noe som skaper solidaritet og ikke fullt ut risikobaserte premier. Dette er en ordning som i utgangspunktet fungerer veldig godt, men hvordan endres bildet nå når naturkatastrofene treffer hyppigere?
I California tilbyr forsikringsselskapene svært få og ofte enormt dyre alternativer når det kommer til boligforsikring. Dette er et direkte resultat av de siste årene, der antall skogbranner har økt og konsekvensene av hver brann har blitt drastisk forverret. I Norge forventes klimaendringene å føre til høyere gjennomsnittstemperatur og et fuktigere klima, i tillegg ventes høyere frekvens på styrtregn og stormflo.
Vi tror ikke på California-tilstander og forsikringsnekt i Norge, men vi tror dette er en viktig debatt som må løftes frem nå.
Med hyppigere naturkatastrofer kan det bli behov for å øke den promillevise dekningen for naturskader, men hva med forsikringen utover det?
Større premiedifferensiering?
Hva som er et «rettferdig» kostnadsbilde ved forsikring er et viktig debattema både blant forsikringskunder- og selskaper. I motsetning til helsevesenet hvor likhetsprinsippet er avgjørende, er ikke forsikringskunder interessert i å betale for et ras eller flomrisiko de selv ikke står i, men som påfører forsikringskollektivet «unødvendig» og forhøyet risiko.
Et alternativ for forsikringsselskapene er å innføre større prisdifferensiering, basert på en mer helhetlig risikoprofil. I dagens tradisjonelle tilnærming til prissetting utføres det allerede individuelle vektinger, men det er rom for å utarbeide enda tydeligere konsepter som bedre reflekterer sammenhengen mellom pris og risiko.
Databehandling, dynamiske risikomodeller og prediktiv analyse vil være nøkkeldrivere for å forstå forbrukeratferd og ytre risikofaktorer. Med stadig bedre teknologi, flyttes fokuset fra erstatning til forebygging og skaderedusering.
En ny tilnærming som inkluderer en vurdering av ytre forhold i enda større grad, kan blant annet se på hvor trygg en bolig er mot ekstremvær eller skred. Det kan også utarbeides nasjonale rangeringer for geografiske risikoområder som påvirker premien, samtidig som utbedringer kan foreslås før uhellet treffer.
Resultatet vil være forsikringspremier som er mer transparente og rettferdige ovenfor kundene. Dette vil føre til en utstrakt premiedifferensiering i markedet, men er det dette vi ønsker? I sin ytterste konsekvens kan premiedifferensiering gå så langt at det fjerner forsikringsperspektivet, og de som trenger forsikring mest ikke vil ha råd til å betale for det, eller ikke får det i det hele tatt.
En vanskelig balansegang
Grunnmuren i forsikring er at vi betaler for å dele risiko med andre. Vi mener denne bør bestå, men som følge av klimautviklingen vi står midt i, er det på tide å ta noen vanskelige valg. Disse valgene omfatter langt flere enn bare forsikringsselskaper og deres kunder. Kommuner, myndigheter, byggenæringen og mange flere står sentralt i problemene vi må løse fremover.
Ingen forsikringskunder ønsker at huset eller hytten skal bli tatt av flom eller ras, men slik klimaet utvikler seg er det tydelig at enkelte steder i Norge ikke er egnet som bosted i fremtiden. Dette er vanskelige valg som må tas når vi bygger opp igjen det som har blitt skadet eller bygger nytt for fremtiden. Økt kunnskap om endret klima og følgene av dette vil være en forutsetning for å ta gode valg.
Vi mener at risikoforskjeller alene ikke bør være anledning til en kraftig prisdifferensiering – enda. Før vi kommer dit må kunnskap knyttet til konsekvensene av ekstremvær løftes, og det må gis tid til å gjøre utbedringer og sette forebygging mer i system. Veien å gå er ikke at alle betaler for egen risiko, men at alle som vil være med i det solidariske prosjektet også gis et individuelt ansvar for å holde prisen nede.
For å redusere effektene av ekstremvær på både hus og hjem, og forsikringspremien, bør forsikringsbransjen gå foran med både rådgivning og krav. Dette vil bidra til å redusere effektene av ekstremvær samtidig som det bevarer likhetsprinsipper som står sterkt i det norske velferdssamfunnet. Det vil til tider føles strengt, men takken kommer når neste ekstremvær treffer.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no
Four drivers of innovation in embedded financial services
The innovation in embedded financial services is being driven by four main factors: technology, compliance, culture, and strategy & business model. These drivers are interrelated and are uniquely playing a significant role in shaping the future of embedded finance globally.
Technology:
Technology is the main driver of innovation in embedded finance. Advancements are enabling new ways of integrating financial services with non-financial products. APIs allow companies to connect their services with financial offerings, creating a seamless user experience. It’s crucial to leverage technology to create innovative services that meet evolving customer needs in order to generate new revenue streams.
Strategy & Business model:
Strategy and business model innovation is driving change in embedded financial services. As companies seek to differentiate themselves in a crowded market, they are developing new strategies and business models that are focused on offering innovative embedded financial services. This is leading to the creation of new products and services that are designed to meet the needs of specific customer segments.
Compliance:
Compliance is also driving the innovation in embedded finance. As the financial industry becomes increasingly regulated, companies must ensure that they follow relevant laws and regulations. This has led to the development of new compliance technologies and processes that are making it easier for companies to offer embedded financial services while still complying with regulations.
Culture:
Culture plays a role in driving innovation in embedded financial services. As companies recognize the potential benefits of embedded finance, they are increasingly embracing a culture of innovation and experimentation. This is leading to the development of new products and services that are designed to meet the evolving needs of consumers.
This is an excerpt from the in-depth report Embedded Finance; fill out your contact information here if you would like to receive it.
Casestudie: DNB & Polestar
DNB satser på partnerskap med bilprodusentene
DNB har inngått en eksklusiv avtale om integrering av bilfinansiering i Polestar sin digitale kjøpsreise for nye biler.
Så signalene tidlig
Allerede i 2009 startet DNB arbeidet med å utforske nye distribusjonsformer for bilfinansiering. Introduksjonen av Apples første iPad ble ansett som et signal på en teknologiutvikling som ville medføre nye og attraktive muligheter. Deres første nyvinning var en bedriftsapp utarbeidet for nettopp iPad, uten at banken oppnådde den ønskede suksessen med det nye produktet.
Likevel ble dette starten på en viktig reise for DNB, der formidling av billån ble satt høyere på agendaen. Som et resultat av dette har banken lenge utforsket nye løsninger knyttet til teknologi, samarbeid og partnerskap. Dette har bidratt til at billån har blitt et av bankens nøkkelprodukter.
For å beholde denne posisjonen i markedet har det hele tiden vært viktig å tilpasse seg markedet, og tilrettelegge for gode produkter i kanalene bilsalgene foregår. Dette har vært rasjonale for at DNB de siste årene har flyttet det strategiske fokuset vekk fra bilforhandlere og over til bilprodusentene. Både interne prognoser og eksterne undersøkelser tyder på at bilsalg på nett vil erstatte store deler av det tradisjonelle bilsalget.
Det handler om å tilpasse seg distribusjonsmodellene bilbransjen ønsker og levere markedets beste løsninger. Beskjeden fra våre partnere er at vi leder an globalt når det kommer til integrert bilfinansiering.
Paal Neri Roe / Leder for Produktområde Bilfinansiering i DNB
Sto klare når Polestar tok kontakt
Med dette som bakteppet var det perfekt at Polestar, som den gang var under Volvo-paraplyen, tok kontakt i 2018. De var på utkikk etter en partner som kunne tilby en sømløst integrert finansieringsløsning i deres nettbaserte løsning for design og kjøp av deres biler. Bilprodusenten hadde behov for en samarbeidspartner som hadde en løsning som kunne være raskt oppe. Heldigvis for DNB, var de allerede godt i gang med produksjonen av en kredittløsning som dekket både det bilrelevante, samt det kredittfaglige og juridiske.
Polestar sitt valg om å selge bil via nett kom som et resultat av deres egne fremtidsutsikter knyttet til distribusjon av bil og endringene i salgsprosessen. De forutså at flere ønsket å kjøpe bil på nett og at Polestar, gjennom brukervennlige løsninger, kunne utnytte denne trenden. Som en konsekvens av denne utviklingen, forventer Polestar og DNB at både produsenter og forhandlere vil bevege seg bort fra dagens selgere og ha mer pedagogiske sparringspartnere som kontaktpunkt for kundene.
Samarbeidet har blitt en døråpner
I årene etter den opprinnelige avtalen ble inngått har partnerskapet vokst. DNB og Polestar jobber sammen for å skape relevant funksjonalitet for både innbytte, leasing og bruktbilsalg – samtidig som man kontinuerlig jakter forbedring og forenkling. Når bilprodusenten nå utforsker mulighetene innen bildeling og bilabonnement er også dette med DNB som ønsket partner.
Resultatet av samarbeidet har vært betydelige for begge parter – som begge har sett enorm vekst som følge av den brukervennlige og enkle løsningen som samarbeidet har skapt. I tillegg har dette åpnet nye dører for DNB, som har allerede har sikret lignende avtaler med flere bilprodusenter med samme distribusjonsmodell.
Dette casestudiet ble først publisert i dybderapporten Mobilitet & finans. Ønsker du et tilbud på rapporten? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no
Rolige farvann i bankbransjen
Konkurransebildet blant de norske privatkundene kan omtales som behagelig for bankene. Huseierne ber konkurransetilsynet om å grundig vurdere Nordeas kjøp av Danske Banks norske privatkunder, men vil dette utgjøre noen forskjell?
Nordea annonserte nylig at de vil overta privatporteføljen til Danske Bank, som før sommeren besluttet å trekke seg ut av det norske markedet. Nyheten om den nye eieren kom relativt raskt, bare en knapp måned etter Danske Bank annonserte sin retrett. Huseierne skriker at bankkonkurransen i Norge er under press og at oppkjøpet må stoppes.
Hvorfor trekker Danske Bank seg ut?
Det er liten tvil om at Danske Banks exit fra det norske privatmarkedet er en konsekvens av at bankene med mindre markedsandeler må operere med mindre marginer. Samtidig opplever de nok noen etterdønninger av hvitvaskingsskandalen, der de endte opp med å måtte bla opp over 20 milliarder kroner i bøter.
Danske Banks norske virksomhet har hatt fokus på å lande de store kollektive avtalene. Dette har de tidligere klart med Tryg Forsikring, Akademikerne og NITO. Disse avtalene er ressurskrevende å lande og krever et lengre livsløp før de i det hele tatt kan kapitaliseres. I en slik løsning kutter man drastisk i marginene, i bytte mot større og «trygge» kundegrupper.
Forhandlingsbordet
Danske Bank valgte en tilsynelatende rask og effektiv stil, da de på et tidlig tidspunkt inngikk dialog med Nordea. Samtidig valgte de bort budkrig, og ekskluderte dermed resten av bank-Norge fra forhandlingsbordet.
To ordinære banker blir ikke til én fremragende ved sammenslåing
Konsekvensene av å velge Nordea på et tidlig tidspunkt er mange. Insentivene til Danske Bank er utvilsomt at Nordea er en ressurssterk aktør som har kapasitet til å gjennomføre en transaksjon raskt og effektivt. Nordea er relativt stor i størrelse, noe som sikrer at Danske Banks kunder vil være relativt tilfreds, samtidig som banken er liten nok til at en godkjenning fra konkurransetilsynet bør være uproblematisk.
Ved en rask avgjørelse og kjøper på plass får Danske Bank begrenset kundeflukten, noe som var viktig å få kontroll på. Dette ble veldig tydelig da, det bare dager etter at nyheten om at Danske Bank trekker seg ut av det norske personmarkedet, ble annonsert av Akademikerne at avtalen dem imellom var slutt.
Nordea og Danske Bank = likt?
Både Danske Bank og Nordea skårer begge helt middels på Norsk Kundebarometer og Norsk innovasjonsindeks. Den opplevde overgangen for Danske Banks kunder vil være minimal, der Nordea sine digitale tjenester kan sies å være hakket mer moderne og utviklet. Tor W. Andreassen, professor ved Institutt for strategi og ledelse og forsker ved senteret Digital Innovation for Growth, NHH, oppsummerer sammenslåingen ganske greit når han sier: «To ordinære banker blir ikke til én fremragende ved sammenslåing.»
Samtidig skriker både Forbrukerrådet og Huseierne høyt om at konkurransen i bransjen blir ytterligere begrenset. Vi mener derimot at sammenslåingen vil ha en langt mindre påvirkning på konkurransebildet.
Konkurransesituasjonen
Huseierne skriver i sin pressemelding at konkurransetilsynet bør stoppe Nordeas oppkjøp, da det vil svekke konkurransen i bankmarkedet ytterligere. Vi er ikke uenige i at konkurransebildet i bankmarkedet er uheldig sett med kundenes øyne, men mener samtidig det er viktig å se på hvilken rolle og påvirkning Danske Bank har hatt i markedet.
Det vil være vågalt å kalle Danske Bank en innovativ bank som har preget norsk banksektor. Banken har i stor grad har basert seg på å kunne kapitalisere på et knippe større, kollektive avtaler, uten at de har bidratt med noe banebrytende når det kommer til hverken teknologi, produkter eller tjenester til bransjen.
Med hensyn til påvirkningskraft og konkurranseevne mener vi man gjør feil i å sammenligne Danske Banks retrett med Sbankens inntog i DNB. Der Danske Bank har hatt en konservativ tilnærming, var Sbanken med på å drive utviklingen i norsk banksektor. Sbanken var den første digitalbanken, samtidig som de tok en tydelig rolle som utfordrerbank og presset etablerte banker på pris. At Danske Bank har hatt en tilsvarende funksjon i konkurransebildet har vi vanskeligheter med å se.
Det gode gamle bankmarkedet
Transaksjonen mellom Nordea og Danske Bank må fremdeles godkjennes av ulike myndigheter og tilsyn, men vi forventer at denne prosessen blir relativt uproblematisk. Resultatet vil være at Nordea styrker sin posisjon og tar markedsandeler i kampen mot DNB og SpareBank 1.
De største bankene i bransjen opplever sine beste marginer på flere tiår. Og selv om det fra et kundeperspektiv er lett å klandre bankene, opererer de innenfor både lovverk og på en måte som støtter Norges Bank sin ambisjon om å få ned inflasjonen.
Kundene har ett effektivt pressmiddel, og det er bankbytte. Men når kun 7 prosent benytter seg av denne muligheten, kan bankene sitte stille i båten og se resultatene vokse. Manglende konkurranse er én årsak til det lave byttetallet, men viktigere enn dette fremstår bankenes uniforme tjenestetilbud, sammenlignbare digitale løsninger og den opplevde kostnaden og ulempen som kundene påtar seg ved et bytte.
På bakgrunn av dette forventer vi at en sammenslåing av Nordea og Danske Bank vil ha minimale utslag på både byttetakt, rentebilde, eller de gjenværende bankenes prisstrategi.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no
Kan noen få fart i byttefrekvensen?
Forbrukerrådets årlige bytteundersøkelse avslørte at antallet forbrukere som bytter forsikringsleverandør fremdeles er veldig lavt. Tross gjentatt medieoppmerksomhet rundt fordelene ved leverandørbytte – spesielt i strammere økonomiske tider – viser byttetendensene liten endring år etter år. Mye er prøvd uten effekt. Så hvordan skal selskapene skape kundeveksten man drømmer om?
Stagnasjon i Finansportalen og andre sammenligningstjenester
Sammenligningstjenesten Finansportalen har operert i markedet i mange år, med første lansering av prøveversjon tilbake i 2008. Ved flere tidligere anledninger har vi påpekt at liten kjennskap denne tjenesten bidrar til de lave byttetallene. Andelen kjent med Finansportalen har økt fra 38 prosent til 41 prosent siden 2019, en økning på kun tre prosent over fire år. Dette, kombinert med fraværet av flere forsikringsselskaper i portalen og manglende informasjon, spesielt fra mindre aktører, gjør at bruken forblir lav. Tatt i betraktning at forsikring er et lavinteresseprodukt og mange har et perifert forhold til det, er det ikke overraskende at de mindre aktørene ofte blir oversett. Dette bidrar igjen til den lave byttefrekvensen.
Komplekst landskap med rom for forbedring
Forsikring er ikke bare en lavinteresse, men også en kompleks sektor. Vi tviler på at dagens forsikringslandskap oppleves som enkelt og tilgjengelig nok for den generelle norske befolkningen, spesielt ikke den yngre generasjonen. Vår erfaring er at kunnskap og kjennskap til forsikring og de forskjellige aktørene blant unge, er relativt lav.
Landskapet forblir komplekst selv hvis problemet ikke ligger i mangel på forsikringskjennskap. Gjennom årene har vi i Cicero utarbeidet en rekke vilkårssammenligninger, og hver gang har prosessen vært tidkrevende og føltes unødvendig tungvint. Vi har forståelse for at kundene ikke tar den samme grundige gjennomgangen før de inngår forsikringsavtaler, og dette er elementer som bidrar til forsikringsskiftet føles som en komplisert oppgave for mange.
Selv med innføringen av nye standardiserte dokumentkrav, er det ingen krav om klarhet rundt dekningsnivået. Dette fører til at mange kunder først oppdager hva de faktisk har rett på når en ulykke inntreffer, og skadesaken rapporteres, noe som igjen kompliserer forsikringsbildet.
Byttefrekvensen er viktig for konkurransebildet, og er en viktig driver til innovasjon og effektivisering hos forsikringsselskapene.
Fra et forbrukerperspektiv ønsker vi enda mer transparens i forsikringsbransjen. Økt åpenhet vil bidra til å heve kunnskapsnivået som igjen vil styrke interessen for forsikring. Selskapene har et stort ansvar her, men transparens er heller ikke nok. Bedre kundeopplevelser, bedre skadebehandlingssystemer og bedre kundeoppfølging er alle del av det større bildet på gode kundeopplevelser. Byttefrekvensen er viktig for konkurransebildet, og er en viktig driver til innovasjon og effektivisering hos forsikringsselskapene. Og forbedring gagner forsikringskundene. De større forsikringsselskapene har godt av å spørre seg; hva hadde de gjort selv hvis de var nyetablerte og skulle utfordre de etablerte?
Teknologisk kundeomsorg: hva kan bransjen gjøre?
Undersøkelsen fra Forbrukerrådet avslørte også at nær halvparten av de som byttet forsikring tok selv kontakt med forsikringsselskapet. Dette er faktisk en negativ utvikling siden 2019. Imidlertid har det vært en positiv økning i antall personer som har blitt kontaktet av selskapet, opp fra 15 til 19 prosent.
Vi mener definitivt at forsikringsselskapene kan være enda mer proaktive. Vi refererer ikke til mer telefonsalg eller markedsføring, men til bedre tilpassede tjenester og kommunikasjon. Tilgangen på kundeinformasjon, samt den siste tids utvikling i kunstig intelligens og avansert databehandling, skaper et grunnlag som bør benyttes langt bedre enn i dag. Skreddersydde anbefalinger, proaktiv kommunikasjon basert på prediktiv analyse, nudging og gamifikasjon er alle gode virkemidler for å skape fornøyde kunder. Forhåpentligvis kan jungeltelegrafen spre entusiasmen og bringe inn nye kunder. Effektene av gode referanser og entusiasme skal ikke undervurderes.
Bedre sammenligningstjenester er nok en mulighet til å skape bedre byttetakt, men lite tyder på at det kommer til å forbedres mye i nærmeste fremtid. Derfor må forsikringsselskapene selv sørge for at kundene ønsker å gjennomføre et bytte. Det finnes mange muligheter, men det er ikke åpenbart hvilke tiltak som ville være mest effektive. Likevel, så må bransjen fortsette å prøve.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no
Førsteinntrykket av PSD3
Nylig presenterte EU-kommisjonen det første utkastet til betalingstjenestedirektivet 3 – PSD3. Det nye direktivet bygger på en stadig mer digital og globalisert økonomi innen EUs betalingstjenester. Direktivet setter kunden og kundens data i sentrum, men vil dette snu dagens bankbransje på hodet?
Hvorfor PSD3?
Den forrige utgaven PSD2, ble presentert i 2017, vedtatt i 2018 og lansert 31. desember 2020. I ettertid har tilbakemeldingene vært delte, og mange har omtalt lovverket som tannløst. PSD3 er et mer moderne og tidsriktig direktiv, som vil bringe med seg et innovativt og digitalt løft til bankbransjen. Det skal sies at direktivet først må gjennomgå ulike ledd med revisjon, høringer og godkjenninger før det faktisk vedtas. I det store og hele er det mye positivt i vente, der det åpnes opp for utallige nye muligheter slik direktivet er utformet i dag.
Da PSD2 ble innført, banet det vei for nye teknologiske løsninger som ble oppstandelsen til “Open Banking”. Det ble krav til at det skulle bli et mer åpent grensesnitt hos bankene, med tilgjengeliggjøring av API. Nå er den teknologiske utviklingen og globaliseringen i betalingsmarkedet kommet enda lengre, noe som setter betydelig høyere krav til regulering og sikkerhet hos dagens betalingstjenester.
Direktivets positive sider
Hovedfokuset bak direktivet bygger på hvordan kundedata behandles, både fra et finansaktør- og et kundeperspektiv. Det vil bli et krav til en standard for lagring og organisering av kundedata.
Kombinert med bredere og mer dekkende API, som vil åpne opp for mer sømløs integrasjon av tredjepartsaktører, vil dette stimulere til økt innovasjon og skape et større spekter av betalingstjenester.
Fra et kundeperspektiv, skal mye snus på hodet. Nå skal kunden i sentrum og det vil være obligatorisk for alle aktører som lagrer kundedata å tilgjengeliggjøre disse i et dashbord til kunden selv. Via dashbordet er det kunden som tar styringen og velger hvilke data som skal deles og hvem som skal ha tilgang til dem.
Hva betyr dette i det store og hele?
Ved første øyekast fremstår utkastet til nytt direktiv langt mer moderne og tidsriktig enn forgjengeren. Det løser en rekke av dagens utfordringer innen tilgjengelighet, transparens og sikkerhet rundt kundedata i dagens betalingsmarked.
Som ved PSD2, vil dette direktivet kreve betydelige investeringer i infrastruktur og teknologi for å sikre kompatibilitet og samhandling mellom ulike aktører i betalingssystemet. Flettingen av tradisjonelle banker og e-betalingsinstitusjoner vil samtidig forenkle lisensieringsprosessen og åpne døren for nye forretningsmodeller av betalingstjenester.
Hva vil skje med bankene?
Bankene vil oppleve økt grad av konkurranse i markedet, der tilgangen til data øker og barrierene ved å etablere nye fintechselskaper fjernes. Makten overføres i større grad over til kunden og man vil risikere at det kreves nye forretningsmodeller for samarbeid og inntjening, og en situasjon der dagens inntjeningsmodeller ikke lengre er lønnsomme. Betalingsaktørenes tjenestetilbud vil brått kunne utvides med nye radikale innovative tjenester som samtidig har et større mulighetsrom til unik personlig tilpassing for hver kunde.
Bankene vil kunne dra nytte av standardiseringsordningene som innføres i betalingsmarkedene på tvers av hele EU. Dette vil redusere kompleksiteten og kostnadene forbundet med systemutvikling. Det vil også resultere i nye samarbeid som er bygget på tvers av landegrensene, da disse er visket ut når det kommer til digitale løsninger.
Hva kan kundene forvente?
Kundene kan vente en forbedret totalopplevelse innen sine betalingstjenester som en konsekvens av PSD3. Tjenestene i betalingsmarkedet vil integreres i nye skreddersydde løsninger. Det vil bli et langt større press på å levere unikt tilpassede tjenester, som er utformet for å løse ulike kunders konkrete utfordringer og unike tilpassing til betaling.
De nye kravene til sikkerhet og autorisering vil føre til færre tilfeller av dagens svindelmetoder, som kan benyttes til å bygge trygghet og tillit mellom bank og kunde.
Samtidig legges det til rette for tydeligere oversikt, samt stadig bedre kontroll og administrasjon av rettigheter knyttet til personlig informasjon og data knyttet til kundeforhold.
Hva skjer nå?
PSD3 har potensialet til å rokke ved den etablerte og stabile bankbransjen, men vi har ingen tro på at ansatte i dagens banker vil ligge våkne om natten med det første. Bankene i dag nyter godt av både høy tillit, investeringsklar kapital, dyktige ansatte og sterk markedsmakt som de forvalter godt.
Samtidig tar ting tid i EUs byråkratiske jungel. Selv om vi analyserer dagens situasjon med optimistiske briller, har vi tungt for å se at regelverket er implementert og gjeldende før 2028, tidligst. Utfordrerne har god tid til å skape løsninger skreddersydd for PSD3, men historien viser at bankbransjen er svært tilpasningsdyktig.
Direktivet slik det er presentert i dag gir en rekke føringer for hva man kan forvente, og det vil være avgjørende for dagens etablerte banker hvordan man angriper det når PSD3 innføres. Det vil være strenge krav til compliance og for å levere på de regulatoriske minimumskravene, noe man må jobbe med parallelt samtidig som man jobber med innovasjon og utvikling.
Vi er ikke i tvil om at det vil være risikabelt for en veletablert bank å vente med å agere før alle de konkrete rammene er på plass og kappløpet er i gang. Her er alle mulighetene tilstede for å ta en ledende posisjon fra start.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no
Klimaendringene er her nå, ikke i morgen
Tall fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool viser at vær- og naturskader som følge av klimaendringer har kostet norske forsikringsselskaper over 30 milliarder kroner de siste ti årene. De samme tallene viser at 7 av de 10 største naturskadehendelsene siden 1980 har skjedd etter 2010. Klimaendringene er ikke lenger noe som kommer; de er her allerede.
Bærekraft handler ikke bare om utslippskutt
Når det gjelder bærekraft innen forsikrings- og finanssektoren, fokuseres det ofte på utslippskutt og resirkulering av materialer og råvarer. Dette er selvsagt viktig, men forebygging og tilpasning til klimaendringer må til for å respondere på utfordringer vi vet kommer. Et forprosjekt utført av Menon Economics og NGI i 2022 estimerer at hver krone investert i forebygging av overvannsskader kan spare 6 kroner i skadekostnader. Med økende risiko for ekstremnedbør, flom, skred og stormflo som skjer både hyppigere og kraftigere, må tiltak iverksettes nå. Ekstremværet blir mer hyppig, og erstatningskostnadene stiger hvert år.
Et sammensatt bilde
I Finans Norges nyeste klimarapport understrekes det et behov for mer helhetlig klimatilpasning og tverrsektorielt samarbeid for å håndtere klimaendringene. Vi er enige i dette. Klima, miljø, natur eller bærekraft, generelt sett, er et ekstremt sammensatt bilde som ikke kan håndteres isolert.
Helhetlig klimatilpasning innebærer å tilpasse samfunnet, økonomien og infrastrukturen til de nåværende og fremtidige konsekvensene av klimaendringer på en integrert og koordinert måte. Dette krever et bredt og langsiktig perspektiv og samarbeid mellom ulike aktører og interessenter. For tiden arbeides det blant annet med felles bransjestandarder for bærekraftrapportering i forsikrings- og skadebransjen for å sammenligne epler med epler, og ikke epler med pærer. Dette er et godt eksempel på nødvendigheten av samarbeid mellom bransjer, men det er ikke nok.
Klima, miljø, natur eller bærekraft, generelt sett, er et ekstremt sammensatt bilde som ikke kan håndteres isolert.
Selv om rapporten påpeker behovet for helhetlig klimatilpasning og tverrsektorielt samarbeid, gir den begrenset informasjon om hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes for å håndtere problemet. Forsikringsselskapene oppfordres til å utvikle tilpassede forsikringsprodukter og strategier for å håndtere økt risiko, men det er uklart hva disse produktene og strategiene bør inneholde. For eksempel kan forsikringsselskapene tilby klimarisikovurderinger og rådgivning til kundene, samt utvikle produkter som premierer miljøvennlige og klimatilpassede valg.
Rapporten nevner også behovet for økt satsing på forebyggende tiltak og investeringer i infrastruktur og teknologier, men gir ikke detaljert informasjon om hvordan dette skal finansieres eller prioriteres. For å løse dette kan det være nødvendig å utarbeide en nasjonal strategi for klimatilpasning som identifiserer nøkkelområder for investering og utvikling, samt klare retningslinjer for hvilke aktører som skal bidra til finansieringen.
Det er også viktig å merke seg at mens rapporten fokuserer på forsikringsselskapenes økonomiske interesser, kan dette overskygge den viktige og mer prinsipielle debatten om hvem som faktisk skal bære kostnadene ved klimatilpasning. En slik debatt bør involvere en bredere diskusjon om fordeling av ansvar og kostnader mellom offentlig og privat sektor, samt mellom rike og fattige land og individer.
Til tross for at rapporten gir noen viktige perspektiver på klimaendringenes økonomiske konsekvenser og forsikringsselskapenes rolle i å håndtere dem, savnes det mer konkretisering og konstruktiv kritikk av hvordan samfunnet skal tilpasse seg klimaendringene og finansiere nødvendige tiltak. Dette ville skapt en enda bedre plattform for videre innsats.
Samarbeid er avgjørende
For å håndtere økt risiko og konsekvensene av klimaendringer, er det avgjørende at forsikrings- og finansbransjen samarbeider tett med andre sektorer og interessenter, inkludert myndigheter, akademia, privatpersoner og næringsliv.
Dette samarbeidet kan skje på flere nivåer og må omfatte en felles forståelse av utfordringene og behovet for å tilpasse seg klimaendringene.
En slik debatt bør involvere en bredere diskusjon om fordeling av ansvar og kostnader mellom offentlig og privat sektor, samt mellom rike og fattige land og individer.
Det kan inkludere å utvikle standardiserte og tilpassede forsikringsprodukter og tjenester som reflekterer klimarisiko, og som oppmuntrer til investeringer i forebyggende tiltak og tilpasninger.
Videre kan samarbeidet inkludere å utvikle innovative finansieringsmekanismer og økonomiske insentiver som belønner reduksjon av klimarisiko og bidrar til finansiering av klimatilpasning. Et eksempel på dette kan være grønne obligasjoner eller offentlig-privat partnerskap for klimatilpasningsprosjekter. Det kan også innebære å jobbe sammen med myndighetene for å utvikle reguleringer og standarder som adresserer klimarisiko og oppmuntrer til klimatilpasning.
Samarbeid på tvers av sektorer og interessegrupper er avgjørende for å adressere komplekse utfordringer knyttet til klimaendringer og klimatilpasning. Forsikrings- og finansbransjen spiller en viktig rolle i å håndtere økonomiske konsekvenser av klimaendringer, men dette må ses i sammenheng med behovet for bredere samarbeid og koordinering på tvers av samfunnssektorer og nivåer.
Det er også viktig å inkludere lokalsamfunn og enkeltindivider i klimatilpasningsprosessen, da de ofte er de mest berørte av klimaendringene. Ofte sitter disse på verdifull innsikt og erfaringer som kan bidra til mer effektive og målrettede tiltak. Dette kan innebære å utvikle og støtte lokale klimatilpasningsstrategier og prosjekter, samt å øke bevisstheten og engasjementet rundt klimaendringer og bærekraft i befolkningen.
Til syvende og sist er en helhetlig og koordinert tilnærming til klimatilpasning avgjørende for å sikre et bærekraftig og motstandsdyktig samfunn som kan møte utfordringene som klimaendringer medfører. Dette krever en betydelig innsats og samarbeid fra alle aktører og interessenter, der forsikrings- og finansbransjen er en viktig del av løsningen.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no
Starten på en Sparebank 1-offensiv?
I slutten av april kom nyheten om at Sparebanken Sogn og Fjordane kjøper seg inn i SpareBank 1-alliansen. Etter en rekke fusjoner internt de siste årene, ekspanderes nå alliansen ved innlemmingen av en stor regionalbank. Er dette starten på en eksplosiv satsing fra landets største bankallianse?
Mange bevegelser i Sparebank 1
De siste årene har vært preget av store endringer i SpareBank 1-alliansen. Både i Sør- og Midt-Norge slås medlemsbankene sammen, mens en bank som SR-Bank ekspanderer med nye kontorer langs kysten fra Rogaland og til Oslo. Samtidig som det jobbes sammen for å skape gode systemer, rutiner, produkter og tjenester, kjemper medlemmene mot både eksterne og samarbeidende banker i jakten på kundene.
Det tydeligste bildet på at bankene ikke lenger vegrer seg for å bevege seg inn på hverandres områder finner man i hovedstaden. SpareBank 1 Østlandet har de siste årene fått besøk av både SR-Bank, Lom & Skjåk og Søre Sunnmøre.
Liten tilstedeværelse i Sogn og Fjordane
På tross av at SpareBank 1-banker både nord og sør for den gamle fylkesgrensen har vært på ekspansjonstokt de siste årene, har Sogn og Fjordane nærmest vært urørt. En ensom SMN-filial er alt som har vært tilgjengelig for innbyggerne.
Derfor kom det nok som lyn fra klar himmel for mange da regionens ledende bank valgte å kjøpe seg inn i alliansen de har evnet å holde på avstand. Når sjokket har lagt seg gir avgjørelsen umiddelbart langt mer mening. I en tid der det digitale og teknologiske utvikles i rekordfart, var antakeligvis risikoen, kostnaden og usikkerheten for stor til å satse videre som frittstående aktør i et konkurranseutsatt marked.
Når sjokket har lagt seg gir avgjørelsen umiddelbart langt mer mening
Reaksjoner som ventet
Som alltid når noen velger bort det lokale og nære til fordel for noe større, lot ikke reaksjonene vente på seg. Deler av lokalbefolkningen uttrykte som ventet bekymring for hvordan banken kan holde på det lokale og kjente, som har gjort at kundene har forblitt lojale. I en spørreundersøkelse i lokalavisen Firda svarer 49 prosent at de er godt fornøyde, mens 21 prosent har liten tro på at samarbeid er riktig vei å gå. I kommentarfeltene hos avisen og på Facebook, løftes kritiske spørsmål.
Vil tilbudet forverres og arbeidsplasser forsvinne? Eller vil kundene nå måtte bruke nettbanken på bokmål? Banken har allerede vært ute og roet ned bekymrede kunder, men mange vil nok følge banken med argusøyne i årene som kommer likevel. Denne typen reaksjoner var helt sikkert forventet, men historien har vist at de store byttetallene har en tendens til å utebli.
En kamp for tilværelsen
Som nevnt tidligere, så fremstår Sparebanken Sogn og Fjordanes beslutning klok om man ser det større bildet. Det kan fremstå paradoksalt at en bank som i fjor hadde et resultat på 779 millioner kroner før skatt føler seg utsatt, men de siste månedene har vist at ting skjer fort og at fremtiden er vanskelig å spå.
Samtidig som vi har sett bankkriser i store vestlige land, har teknologien tatt et kvantesprang med allmenngjøringen av kunstig intelligens. I tillegg til dette kreves det hele tiden mer av banker og finansinstitusjoner for å etterfølge et stadig mer komplisert regelverk, bidra til det grønne skiftet og sikre seg de riktige folkene.
Ikke noe av dette tilsier at Sparebanken Sogn og Fjordane ikke kunne klart seg på egenhånd også i fremtiden. Men det ville blitt stadig mer kostbart og mer utfordrende. Og bankbransjen ble ikke bygget på verken stor risikovilje og gambling – heldigvis.
Starten på noe større?
Tiden vil vise om SpareBank 1-alliansens valg om å slippe til en ny stor medlemsbank er en del av en større strategisk satsing. De siste årene har mange forventet at Sparebanken Sogn og Fjordane skulle bli en del av Sparebanken Vest, men den muligheten virker nå forsvunnet.
Det naturlige spørsmålet er om bankalliansen nå omringer Sparebanken Vest i et håp om enda et medlem i bankalliansen? De siste årene har Sparebanken Vest vist stor evne til nytenkning og innovasjon, og har satset modig på ekspansjon nordover fra sitt hovedsete i Bergen. Kombinert med sin posisjon i gamle Hordaland fylke gjør dette banken til et attraktivt mål. Muligens er det også plass til både Sparebanken Sør og Sparebanken Møre.
Som i denne omgang, vil kortene utvilsomt holdes tett til brystet fremover. Ingenting skal lekkes før alt er klart. Likevel er det fristende å se utviklingen fra SpareBank 1 Gruppen og CEO Sigurd Aune, sine øyne. Den planlagte innlemmelsen av Sparebanken Sogn og Fjordane fremstår som en stor seier, og har helt sikkert gitt mersmak.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no