Finanstilsynet har undersøkt priser på verdipapir fra ulike fondstilbydere og avdekker at det er store forskjeller i gebyrenes størrelser og art. Fra utsiden kan det nesten se ut til at tilbyderne bevist benytter et språk og en terminologi som gjør det vanskelig for kundene å sammenligne fond. Gebyrene knyttet til flere fond er for mange og uoversiktlige. I en bransje der nesten alle opererer med fagtermer, bør det være rom for at flere gjør seg forstått med enklere språkbruk som treffer flere kunder.
Fondenes oppstandelse
Slik det er i dag, er det en tilbyder av fond som tar en forvaltningsavgift og plattformen som tilbyr kjøp og salg av fondene tar en plattformavgift. Dette gir både fondsforvalter og selger en inntekt ved å tilby fondet. Hittil er alt ganske forståelig. Utfordringene starter når aktørene lager egne ulike navn på identiske gebyrer.
Isolert sett er nivået på gebyrene relativt lave. Det vil si at det å eie en mindre post i et fond i et begrenset antall år ikke har den største kostnaden, så lenge det er snakk om gebyrer under 1 og 2 prosent. Derfor kan det være enkelt å bagatellisere de små gebyrene og deres kompleksitet. Men med en gang det starter å bli litt størrelse på en kundes investeringer, og vi ser på en tidshorisont som strekker seg over flere tiår, kan det bli snakk om ganske store beløp.
I analysen til Finanstilsynet kommer det frem at det skiller opp til 200 000 kroner mellom rimeligste og dyreste aktør i en kundes livsløp. Derfor vil dette fremover være noe som potensielt vil kunne vies en del oppmerksomhet fra forbrukerøkonomer og privatpersoner, med deres økte fokus på samfunnets- og egen privatøkonomi.
Finansportalens potensiale
Slik Finansportalen er utformet i dag, er et begrenset utvalg av fond synlig med det de oppgir til å være årlig gebyr. Dette omfatter forvaltningsgebyr, andre operative kostnader og administrative kostnader. Samtidig står det at transaksjonskostnader og resultatbaserte gebyrer kommer i tillegg.
At en kunde uten en master i finans skal kunne klare å manøvrere seg i en jungel av plattformgebyr, administrasjonsgebyr, forvaltningsgebyr, og en vekslende terminologi, og ta en kvalifisert beslutning om hvorfor det er best å ha kundeforholdet sitt, har vi vanskeligheter med å se.
Finansportalen har som mål å gjøre fond og investeringstjenester mer nyansert og transparent, men tilbyr bare halve bildet når plattformgebyrene til de ulike tilbyderne ekskluderes. Her mener vi det er rom for en sparekalkulator eller tjeneste som kundene kan benytte til å sammenligne hvert enkelt fond og hva dette eksempelvis vil koste hos Nordnet, Kron eller DNB.
Kron kaller en spade for en spade
Vi mener Kron bør få skryt for sitt arbeid med å tilby standardiserte, enkle og tydelige tjenester til sine kunder. Kron har gjort mye riktig, med at de blant annet har samlet alt av ulike gebyrer og kaller det enkelt og greit for kostnad. Det er ikke tilfeldig at Kron har opplevd den veksten de har, og at kundene er såpass fornøyde. Samtidig som at de nå skiller seg ut som en aktør med en høy grad av kunder som har valgt dem som deres egenvalgte pensjonskonto.
Vi mener det er mye å tjene på å forenkle eget språk og gjøre seg forstått. Akronymer, faguttrykk og mangel på standardiserte begreper, skaper fortvilelse og er på langt nær ikke noe virkemiddel for å bygge tillit hos kunder. Inspirasjonen kan man hente ved å ta en rask kikk på Kron eller se til andre bransjer der nye aktører har satt forenkling i høysetet, og hvordan de har valgt å ordlegge seg.
Enklere språkbruk gjelder nok ikke bare for fond og sparing, men for bankbransjen generelt. Det er på høy tid at bransjen går en runde med seg selv og gjøre det enklere for kundene å forstå hva de betaler.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no