Endringer i klima og miljø er varslet å ha stor effekt på forsikringsbransjen i årene som kommer. Økende variasjon i temperatur, vær og andre miljøforhold vil stille nye krav, og bidra til større skadeutbetalinger dersom det ikke tas grep. Dette bringer tilbake en gammel debatt om forsikringens karakter: i hvilken grad skal forsikring være solidarisk og bør hver kunde i større omfang betale for egen risiko?
Et endret risikobilde
I en verden som opplever hyppigere ekstreme værforhold, eksemplifisert av ekstremværet Hans her til lands og sommerens katastrofale branner på ferieøyene Rhodos og Maui, må forsikringsselskapene revurdere sitt risikobilde. I Norge har vi en unik, delvis offentlig ordning for naturskader og forsikring, noe som skaper solidaritet og ikke fullt ut risikobaserte premier. Dette er en ordning som i utgangspunktet fungerer veldig godt, men hvordan endres bildet nå når naturkatastrofene treffer hyppigere?
I California tilbyr forsikringsselskapene svært få og ofte enormt dyre alternativer når det kommer til boligforsikring. Dette er et direkte resultat av de siste årene, der antall skogbranner har økt og konsekvensene av hver brann har blitt drastisk forverret. I Norge forventes klimaendringene å føre til høyere gjennomsnittstemperatur og et fuktigere klima, i tillegg ventes høyere frekvens på styrtregn og stormflo.
Vi tror ikke på California-tilstander og forsikringsnekt i Norge, men vi tror dette er en viktig debatt som må løftes frem nå.
Med hyppigere naturkatastrofer kan det bli behov for å øke den promillevise dekningen for naturskader, men hva med forsikringen utover det?
Større premiedifferensiering?
Hva som er et «rettferdig» kostnadsbilde ved forsikring er et viktig debattema både blant forsikringskunder- og selskaper. I motsetning til helsevesenet hvor likhetsprinsippet er avgjørende, er ikke forsikringskunder interessert i å betale for et ras eller flomrisiko de selv ikke står i, men som påfører forsikringskollektivet «unødvendig» og forhøyet risiko.
Et alternativ for forsikringsselskapene er å innføre større prisdifferensiering, basert på en mer helhetlig risikoprofil. I dagens tradisjonelle tilnærming til prissetting utføres det allerede individuelle vektinger, men det er rom for å utarbeide enda tydeligere konsepter som bedre reflekterer sammenhengen mellom pris og risiko.
Databehandling, dynamiske risikomodeller og prediktiv analyse vil være nøkkeldrivere for å forstå forbrukeratferd og ytre risikofaktorer. Med stadig bedre teknologi, flyttes fokuset fra erstatning til forebygging og skaderedusering.
En ny tilnærming som inkluderer en vurdering av ytre forhold i enda større grad, kan blant annet se på hvor trygg en bolig er mot ekstremvær eller skred. Det kan også utarbeides nasjonale rangeringer for geografiske risikoområder som påvirker premien, samtidig som utbedringer kan foreslås før uhellet treffer.
Resultatet vil være forsikringspremier som er mer transparente og rettferdige ovenfor kundene. Dette vil føre til en utstrakt premiedifferensiering i markedet, men er det dette vi ønsker? I sin ytterste konsekvens kan premiedifferensiering gå så langt at det fjerner forsikringsperspektivet, og de som trenger forsikring mest ikke vil ha råd til å betale for det, eller ikke får det i det hele tatt.
En vanskelig balansegang
Grunnmuren i forsikring er at vi betaler for å dele risiko med andre. Vi mener denne bør bestå, men som følge av klimautviklingen vi står midt i, er det på tide å ta noen vanskelige valg. Disse valgene omfatter langt flere enn bare forsikringsselskaper og deres kunder. Kommuner, myndigheter, byggenæringen og mange flere står sentralt i problemene vi må løse fremover.
Ingen forsikringskunder ønsker at huset eller hytten skal bli tatt av flom eller ras, men slik klimaet utvikler seg er det tydelig at enkelte steder i Norge ikke er egnet som bosted i fremtiden. Dette er vanskelige valg som må tas når vi bygger opp igjen det som har blitt skadet eller bygger nytt for fremtiden. Økt kunnskap om endret klima og følgene av dette vil være en forutsetning for å ta gode valg.
Vi mener at risikoforskjeller alene ikke bør være anledning til en kraftig prisdifferensiering – enda. Før vi kommer dit må kunnskap knyttet til konsekvensene av ekstremvær løftes, og det må gis tid til å gjøre utbedringer og sette forebygging mer i system. Veien å gå er ikke at alle betaler for egen risiko, men at alle som vil være med i det solidariske prosjektet også gis et individuelt ansvar for å holde prisen nede.
For å redusere effektene av ekstremvær på både hus og hjem, og forsikringspremien, bør forsikringsbransjen gå foran med både rådgivning og krav. Dette vil bidra til å redusere effektene av ekstremvær samtidig som det bevarer likhetsprinsipper som står sterkt i det norske velferdssamfunnet. Det vil til tider føles strengt, men takken kommer når neste ekstremvær treffer.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no