Category: Markedsinnsikt

Klimaendringene er her nå, ikke i morgen

Tall fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool viser at vær- og naturskader som følge av klimaendringer har kostet norske forsikringsselskaper over 30 milliarder kroner de siste ti årene. De samme tallene viser at 7 av de 10 største naturskadehendelsene siden 1980 har skjedd etter 2010. Klimaendringene er ikke lenger noe som kommer; de er her allerede.

Bærekraft handler ikke bare om utslippskutt

Når det gjelder bærekraft innen forsikrings- og finanssektoren, fokuseres det ofte på utslippskutt og resirkulering av materialer og råvarer. Dette er selvsagt viktig, men forebygging og tilpasning til klimaendringer må til for å respondere på utfordringer vi vet kommer. Et forprosjekt utført av Menon Economics og NGI i 2022 estimerer at hver krone investert i forebygging av overvannsskader kan spare 6 kroner i skadekostnader. Med økende risiko for ekstremnedbør, flom, skred og stormflo som skjer både hyppigere og kraftigere, må tiltak iverksettes nå. Ekstremværet blir mer hyppig, og erstatningskostnadene stiger hvert år.

Et sammensatt bilde

I Finans Norges nyeste klimarapport understrekes det et behov for mer helhetlig klimatilpasning og tverrsektorielt samarbeid for å håndtere klimaendringene. Vi er enige i dette. Klima, miljø, natur eller bærekraft, generelt sett, er et ekstremt sammensatt bilde som ikke kan håndteres isolert.

Helhetlig klimatilpasning innebærer å tilpasse samfunnet, økonomien og infrastrukturen til de nåværende og fremtidige konsekvensene av klimaendringer på en integrert og koordinert måte. Dette krever et bredt og langsiktig perspektiv og samarbeid mellom ulike aktører og interessenter. For tiden arbeides det blant annet med felles bransjestandarder for bærekraftrapportering i forsikrings- og skadebransjen for å sammenligne epler med epler, og ikke epler med pærer. Dette er et godt eksempel på nødvendigheten av samarbeid mellom bransjer, men det er ikke nok.

Klima, miljø, natur eller bærekraft, generelt sett, er et ekstremt sammensatt bilde som ikke kan håndteres isolert.

Selv om rapporten påpeker behovet for helhetlig klimatilpasning og tverrsektorielt samarbeid, gir den begrenset informasjon om hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes for å håndtere problemet. Forsikringsselskapene oppfordres til å utvikle tilpassede forsikringsprodukter og strategier for å håndtere økt risiko, men det er uklart hva disse produktene og strategiene bør inneholde. For eksempel kan forsikringsselskapene tilby klimarisikovurderinger og rådgivning til kundene, samt utvikle produkter som premierer miljøvennlige og klimatilpassede valg.

Rapporten nevner også behovet for økt satsing på forebyggende tiltak og investeringer i infrastruktur og teknologier, men gir ikke detaljert informasjon om hvordan dette skal finansieres eller prioriteres. For å løse dette kan det være nødvendig å utarbeide en nasjonal strategi for klimatilpasning som identifiserer nøkkelområder for investering og utvikling, samt klare retningslinjer for hvilke aktører som skal bidra til finansieringen.

Det er også viktig å merke seg at mens rapporten fokuserer på forsikringsselskapenes økonomiske interesser, kan dette overskygge den viktige og mer prinsipielle debatten om hvem som faktisk skal bære kostnadene ved klimatilpasning. En slik debatt bør involvere en bredere diskusjon om fordeling av ansvar og kostnader mellom offentlig og privat sektor, samt mellom rike og fattige land og individer.

Til tross for at rapporten gir noen viktige perspektiver på klimaendringenes økonomiske konsekvenser og forsikringsselskapenes rolle i å håndtere dem, savnes det mer konkretisering og konstruktiv kritikk av hvordan samfunnet skal tilpasse seg klimaendringene og finansiere nødvendige tiltak. Dette ville skapt en enda bedre plattform for videre innsats.

Samarbeid er avgjørende

For å håndtere økt risiko og konsekvensene av klimaendringer, er det avgjørende at forsikrings- og finansbransjen samarbeider tett med andre sektorer og interessenter, inkludert myndigheter, akademia, privatpersoner og næringsliv.

Dette samarbeidet kan skje på flere nivåer og må omfatte en felles forståelse av utfordringene og behovet for å tilpasse seg klimaendringene.

En slik debatt bør involvere en bredere diskusjon om fordeling av ansvar og kostnader mellom offentlig og privat sektor, samt mellom rike og fattige land og individer.

Det kan inkludere å utvikle standardiserte og tilpassede forsikringsprodukter og tjenester som reflekterer klimarisiko, og som oppmuntrer til investeringer i forebyggende tiltak og tilpasninger.

Videre kan samarbeidet inkludere å utvikle innovative finansieringsmekanismer og økonomiske insentiver som belønner reduksjon av klimarisiko og bidrar til finansiering av klimatilpasning. Et eksempel på dette kan være grønne obligasjoner eller offentlig-privat partnerskap for klimatilpasningsprosjekter. Det kan også innebære å jobbe sammen med myndighetene for å utvikle reguleringer og standarder som adresserer klimarisiko og oppmuntrer til klimatilpasning.

Samarbeid på tvers av sektorer og interessegrupper er avgjørende for å adressere komplekse utfordringer knyttet til klimaendringer og klimatilpasning. Forsikrings- og finansbransjen spiller en viktig rolle i å håndtere økonomiske konsekvenser av klimaendringer, men dette må ses i sammenheng med behovet for bredere samarbeid og koordinering på tvers av samfunnssektorer og nivåer.

Det er også viktig å inkludere lokalsamfunn og enkeltindivider i klimatilpasningsprosessen, da de ofte er de mest berørte av klimaendringene. Ofte sitter disse på verdifull innsikt og erfaringer som kan bidra til mer effektive og målrettede tiltak. Dette kan innebære å utvikle og støtte lokale klimatilpasningsstrategier og prosjekter, samt å øke bevisstheten og engasjementet rundt klimaendringer og bærekraft i befolkningen.

Til syvende og sist er en helhetlig og koordinert tilnærming til klimatilpasning avgjørende for å sikre et bærekraftig og motstandsdyktig samfunn som kan møte utfordringene som klimaendringer medfører. Dette krever en betydelig innsats og samarbeid fra alle aktører og interessenter, der forsikrings- og finansbransjen er en viktig del av løsningen.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no

Starten på en Sparebank 1-offensiv?

I slutten av april kom nyheten om at Sparebanken Sogn og Fjordane kjøper seg inn i SpareBank 1-alliansen. Etter en rekke fusjoner internt de siste årene, ekspanderes nå alliansen ved innlemmingen av en stor regionalbank. Er dette starten på en eksplosiv satsing fra landets største bankallianse?

Mange bevegelser i Sparebank 1

De siste årene har vært preget av store endringer i SpareBank 1-alliansen. Både i Sør- og Midt-Norge slås medlemsbankene sammen, mens en bank som SR-Bank ekspanderer med nye kontorer langs kysten fra Rogaland og til Oslo. Samtidig som det jobbes sammen for å skape gode systemer, rutiner, produkter og tjenester, kjemper medlemmene mot både eksterne og samarbeidende banker i jakten på kundene.

Det tydeligste bildet på at bankene ikke lenger vegrer seg for å bevege seg inn på hverandres områder finner man i hovedstaden. SpareBank 1 Østlandet har de siste årene fått besøk av både SR-Bank, Lom & Skjåk og Søre Sunnmøre.

Liten tilstedeværelse i Sogn og Fjordane

På tross av at SpareBank 1-banker både nord og sør for den gamle fylkesgrensen har vært på ekspansjonstokt de siste årene, har Sogn og Fjordane nærmest vært urørt. En ensom SMN-filial er alt som har vært tilgjengelig for innbyggerne.

Derfor kom det nok som lyn fra klar himmel for mange da regionens ledende bank valgte å kjøpe seg inn i alliansen de har evnet å holde på avstand. Når sjokket har lagt seg gir avgjørelsen umiddelbart langt mer mening. I en tid der det digitale og teknologiske utvikles i rekordfart, var antakeligvis risikoen, kostnaden og usikkerheten for stor til å satse videre som frittstående aktør i et konkurranseutsatt marked.

Når sjokket har lagt seg gir avgjørelsen umiddelbart langt mer mening

Reaksjoner som ventet

Som alltid når noen velger bort det lokale og nære til fordel for noe større, lot ikke reaksjonene vente på seg. Deler av lokalbefolkningen uttrykte som ventet bekymring for hvordan banken kan holde på det lokale og kjente, som har gjort at kundene har forblitt lojale. I en spørreundersøkelse i lokalavisen Firda svarer 49 prosent at de er godt fornøyde, mens 21 prosent har liten tro på at samarbeid er riktig vei å gå. I kommentarfeltene hos avisen og på Facebook, løftes kritiske spørsmål.

Vil tilbudet forverres og arbeidsplasser forsvinne? Eller vil kundene nå måtte bruke nettbanken på bokmål? Banken har allerede vært ute og roet ned bekymrede kunder, men mange vil nok følge banken med argusøyne i årene som kommer likevel. Denne typen reaksjoner var helt sikkert forventet, men historien har vist at de store byttetallene har en tendens til å utebli.

En kamp for tilværelsen

Som nevnt tidligere, så fremstår Sparebanken Sogn og Fjordanes beslutning klok om man ser det større bildet. Det kan fremstå paradoksalt at en bank som i fjor hadde et resultat på 779 millioner kroner før skatt føler seg utsatt, men de siste månedene har vist at ting skjer fort og at fremtiden er vanskelig å spå.

Samtidig som vi har sett bankkriser i store vestlige land, har teknologien tatt et kvantesprang med allmenngjøringen av kunstig intelligens. I tillegg til dette kreves det hele tiden mer av banker og finansinstitusjoner for å etterfølge et stadig mer komplisert regelverk, bidra til det grønne skiftet og sikre seg de riktige folkene.

Ikke noe av dette tilsier at Sparebanken Sogn og Fjordane ikke kunne klart seg på egenhånd også i fremtiden. Men det ville blitt stadig mer kostbart og mer utfordrende. Og bankbransjen ble ikke bygget på verken stor risikovilje og gambling – heldigvis.

Starten på noe større?

Tiden vil vise om SpareBank 1-alliansens valg om å slippe til en ny stor medlemsbank er en del av en større strategisk satsing. De siste årene har mange forventet at Sparebanken Sogn og Fjordane skulle bli en del av Sparebanken Vest, men den muligheten virker nå forsvunnet.

Det naturlige spørsmålet er om bankalliansen nå omringer Sparebanken Vest i et håp om enda et medlem i bankalliansen? De siste årene har Sparebanken Vest vist stor evne til nytenkning og innovasjon, og har satset modig på ekspansjon nordover fra sitt hovedsete i Bergen. Kombinert med sin posisjon i gamle Hordaland fylke gjør dette banken til et attraktivt mål. Muligens er det også plass til både Sparebanken Sør og Sparebanken Møre.

Som i denne omgang, vil kortene utvilsomt holdes tett til brystet fremover. Ingenting skal lekkes før alt er klart. Likevel er det fristende å se utviklingen fra SpareBank 1 Gruppen og CEO Sigurd Aune, sine øyne. Den planlagte innlemmelsen av Sparebanken Sogn og Fjordane fremstår som en stor seier, og har helt sikkert gitt mersmak.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Bank. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Sivert.broll@cicero.no

Gjesteinnlegg: Vi må bli mer sirkulære

Geir Holmgren, konsernsjef Gjensidige

Visste du at norsk økonomi er beregnet til kun å være 2,4 prosent sirkulær. Det vil si at kun 2,4 prosent av de ressursene vi benytter i produksjon og forbruk i Norge gjenbrukes og går tilbake i kretsløpet. I Nederland er dette tallet 24,5 prosent.

Mer enn halvparten av de globale klimagassutslippene og mer enn 90 prosent av tapt biologisk mangfold skyldes ressursutvinning og bearbeiding av råmaterialer. Derfor er det så viktig å redusere vårt materialfotavtrykk.

Hva er aktuelle tiltak, og hva gjør vi i Gjensidige?

Både motor og eiendom er sentrale produktområder der vi jobber med å styrke andelen gjenbruk av materialer. Vi har hatt fokus på dette i mange år, og har vært tidlig ute blant forsikringsselskapene med å måle dette med eget klimaregnskap. Vi har  satt konkrete mål for å redusere ressursbruk og presset mot naturen, og på den måten også redusere klimagassutslipp. Så langt har vi redusert klimautslipp knyttet til erstatning av skader med 11.000 tonn CO2-ekvivalenter, eller 26 prosent sammenlignet med 2019.

Argumentene for sirkulære løsninger er åpenbare. Når det først er brukt energi og materialer til å produsere en gjenstand, er det mer ressurs- miljø- og klimavennlig å gi denne gjenstanden et langt liv, enn å kaste den eller smelte den om.

Problemet er at gjenbruk, eller ombruk som man etter hvert kaller det, er svært arbeidskrevende, og arbeidskraft har en høy kostnad i vårt velstandssamfunn.

Dette henger delvis sammen med at verdikjedene for nye produkter er utviklet og strømlinjeformet gjennom 200 år. Effektiviteten for trelast og metaller, hele veien fra råvareutvinning til salg av ferdigvarer, er helt fabelaktig. Verdikjedene for ombruksmaterialer er til sammenligning lite utviklet.

Det har også sammenheng med at produsenter ikke fullt ut betaler for de kostnadene de påfører natur og klima. Disse kostnadene, som økonomer kaller eksternaliteter, bæres av samfunnet, og innebærer en subsidiering av råvareproduksjon.

I tillegg kommer holdninger. I de fleste tilfeller foretrekker vi lukten og følelsen av noe nytt, fremfor noe som andre har brukt før oss.

Men presset på sirkulære løsninger kommer både «nedenfra», fra stadig mer miljøbevisste forbrukere, og «ovenfra», ikke minst fra EU.

I skadeforsikring har vi de siste årene tatt grep for å motivere til mer reparasjon og bruk av eksisterende deler ved erstatning av bilskader. Dette arbeidet vil vi fortsette med full kraft, og vi er allerede kommet så langt at dette sparer oss og kundene for kostnader. Det er ikke lenger bare et spørsmål om «samfunnsansvar». Når det gjelder bygningsmaterialer har vi så vidt startet, og her er det et mye lengre lerret å bleke. Til gjengjeld er potensialet enormt. Bygg og anlegg genererer nær 2 millioner tonn avfall hvert år i Norge, og mye av dette er knyttet til våre erstatningssaker.

For å få fart på sirkulærøkonomien må vi jobbe med holdninger og forventninger i hele verdikjeden, og blant kundene. I tillegg må vi se på hvordan skatte- og avgiftssystemet kan øke konkurransekraften for sirkulære løsninger. Det enkleste er å be om avgiftsfritak for populære løsninger, men vær forberedt på at miljøavgifter og panteordninger også vil komme på menyen.

Dette leserinnlegget er skrevet av Geir Holmgren, og ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no

Når forsikringene ryker

2022 ble for mange et utfordrende år. I nyhetsbildet har pandemi blitt byttet ut med krig, renter, strøm og økende grad av markedsuro. Dette har ført til strammere økonomi for veldig mange, og forsikringsselskapene merker nå en økning i oppsigelser.

Nytt år, nye muligheter?

Januar forbindes av mange som en frisk start på et nytt år. Nyttårsforsettene er for flere fortsatt intakt, men for en god del er starten på året mer utfordrende enn på lenge. Fjoråret sendte mange norske husholdninger ut på den økonomiske glattisen, og uten nevneverdige tegn til rask bedring er det mange som ser på 2023 med mer skrekk enn glede. 

Uten hjelp fra politisk hold eller uforutsette hendelser i det geopolitiske bildet er dette den nye hverdagen for mange nordmenn. De neste årene vil sannsynligvis preges av mer usikre økonomiske tider, som igjen resulterer i endrede prioriteringer til hvordan man bruker sine penger. Dette har ført til en økning i oppsigelser av forsikringer, spesielt personforsikringer – ifølge flere forsikringsselskaper.

Paradoksalt

I trange økonomiske tider er det spesielt viktig å være forsikret, så det er et paradoks at forsikringer er noe av det som ryker når kundene skal spare. Derimot kan resonnementet til en viss grad forstås, da tanken om at «foreløpig har det ikke skjedd meg noe, så det går bra» forsterkes – en slags problemfokusert mestringsstrategi. Likevel er ikke prioriteringen helt rasjonell.

Scenario: Kunde får dårligere råd på grunn av trange økonomiske tider. Kunde har ikke selv personlig vært gjennom et skadeoppgjør og har ikke kjent nytten av forsikringsdekning på kroppen. Kunden bærer preg av en viss uvitenhet, og sier opp en viktig forsikring, som uføre eller innbo.

Vi tror de fleste kundene forstår at forsikringer gir en økonomisk trygghet, likevel er det mange som nå velger å si de opp.

Så skjer det uforutsette og kunden står uten forsikring. Hva skjer med den allerede trange økonomien nå?

Scenarioet ovenfor er bare ett av mange som illustrerer betydningen av forsikring. Vi tror de fleste kundene forstår at forsikringer gir en økonomisk trygghet, likevel er det mange som nå velger å si opp disse. Så hvordan skal forsikringsselskapene motvirke oppsigelsene fra desperate kunder?

Finnes det en løsning?

For det første er det tid for å øke bevissthet og kunnskap om forsikringer, der den enkleste måten å gjøre det på er gjennom kampanjer, reklamer og rådgivning. Det må settes lys på viktigheten av både person- og skadeforsikringer, og konsekvensene som kan oppstå.

Videre har vi i Cicero ved flere anledninger etterlyst mer proaktivitet fra selskapene, og situasjonen vi står i nå er en gylden mulighet for nettopp det.

Det er forståelig at selskapene ikke kan gå inn i hver enkelt kundeprofil og gjøre individuelle vurderinger, men et godt alternativ er å informere kunder om at de kan ta kontakt og se på dekninger med en rådgiver hvis ønskelig.

Et annet alternativ er å produsere mer oversiktlige og kortfattede dokumenter. I tråd med kravet om standardisert informasjonsdokument som ble innført for ett år siden har mange forbedret informasjonsdokumentene, men det gjenstår nok fortsatt elementer som kan forenkle det ytterligere. Her kan maskinlæring, kunstig intelligens og dataanalyse være effektive virkemidler for å oppnå bedre kundepleie på en kostnadseffektiv måte.

Samtidig er det nødvendig å se hvem som sier opp forsikringene. Er det kunder som er dobbelt dekket via arbeidsgiver og endelig tar tak? Sannsynligvis ikke, men i så fall vil årsaken være naturlig. Hittil er det opp mot en økning på ti prosent i oppsigelser fra kunder, samtidig som det er en like stor andel som lar være å betale regningen. Det er flest oppsigelser i alderen 20-29 år, som understøtter problemet med for lite innsikt om konsekvensene uten forsikring, og i alderen over 60 år, som understøtter tankegangen om at det har gått bra til nå, samtidig som mange kan ha mindre gjeld i pensjonsalder.

Det finnes dessverre ingen enkel løsning for å forhindre oppsigelser. Vi mener likevel at selskapene gjennom dialog med kundene både kan tilføre sårt tiltrengt kunnskap og hjelpe kundene som sitter og vurderer hvor de skal spare de nødvendige tusenlappene. Vi mener også at selskapene som har gjort behovsbaserte innsalg der de har snakket med kundene og tilpasset forsikringen deretter tjener på dette i dag. Her har kundene ikke bare produkter som er skreddersydd deres livssituasjon, men også bevissthet knyttet til dekningen og en trygghet om at forsikringene er til for deres beste. Da er veien til oppsigelse mye lengre.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no

Nok et tøft år for fintech?

Fintech-selskapene har, med noen unntak, slitt stort med å oppnå sine målsetninger i det norske markedet. Hva må gjøres i 2023 og i årene etter for at den norske forbrukeren skal trykke disse nye selskapene til sine bryst?

PSD2-bølgen som aldri kom

Bakteppet for mange av dagens fintech-satsinger var de regulatoriske endringene som kom i betalingsdirektivet PSD2. Endelig skulle privatpersoner eie sin egen data, og i dette lå det en stor mulighet for en teknologisektor med erfaring innen kundesentriske og brukervennlige løsninger. De mest optimistiske spådde en finansnæring som var i ferd med å snus på hodet, og en banknæring som ville slite i kampen mot nye aktører.

Fem år etter direktivet ble innført så er det vanskelig å se de store sporene som PSD2 har satt på bransjen. Dette skyldes flere ting. Fintech-selskapene vil peke på at det nye regulatoriske rammeverket var for uklart, og at banker og andre finansinstitusjoner har utnyttet dette for å hindre at de ønskede effektene ble begrenset. De etablerte aktørene peker på egen evne til innovasjon og utvikling og det faktum at bransjen har både lojale og fornøyde kunder, samtidig som de nyter høy tillit blant forbrukerne. Ingen av dem taler usant.

Mange utfordringer

De færreste gode idéer har råd til å vente på et nytt betalingsdirektiv, så spillereglene for morgendagens satsinger vil forbli relativt uendret. For fintech-selskapene handler det derfor om å operere innenfor de mulighetsrommene som eksisterer. Men, selv om man ser forbi både konkurranse og det regulatoriske, så står de nye utfordrerne ovenfor store hindre som må overkommes.

En av dagens mest pressende utfordringer er mangelen på investeringer. Nedgangstider har en tendens til å skyve investeringer over i tryggere havner, og nyoppstartede teknologiselskaper med kapitalbehov blir dermed nedprioritert. Globalt har fintechsselskaper slitt voldsomt med å hente penger, og totalinvesteringen er nesten halvert fra 2021 til 2022. Dette går ut over selskaper med både gode og dårlige forretningsmodeller.

Samtidig ser vi at selskapene som får den nødvendige investeringer sliter med å få det nødvendige fotfeste som skaper lønnsomhet på sikt. Årsakene til dette er mange. I tillegg til tøff konkurranse, så har mange nye selskaper vanskeligheter med å etablere den nødvendige troverdigheten og tilliten hos forbrukerne.

Det er lett å bli betatt av Vipps sine løsninger, men det kan være greit å minnes på at selskapet, som anses som Norges største fintech-suksess, ble startet opp med et markedsføringsbudsjett som ingen selvstendige selskaper kan drømme om. Det kan godt hende at straksbetalingsløsningen hadde talt for seg selv på sikt, men man skal ikke undervurdere fordelene som kommer ved å få inn en solid brukermasse på et tidlig stadium.

Noen har lykkes, andre ikke

Det finnes flere selskaper i fintech-sfæren som, på tross av utfordringene, har gjort det godt det siste årene. En gjennomgang viser at det både er en rekke ulikheter, og noen klare likheter. En av årets klare vinnere, investeringsløsningen Kron, kom på banen i en tid der norske sparevaner var på en topp og egen pensjonskonto var på trappene. De etablerte seg raskt et rykte som en innovativ, brukervennlig og billig tjeneste, noe som var bakgrunnen for at de landet en samarbeidsavtale med Akademikerne.

En annen suksesshistorie kommer fra Dintero, som nylig hentet penger til en verdsettelse på en halv milliard. Med en integrerbar betalingsløsning har selskapet vist at gode løsninger også kan lykkes i et svært kompetitivt norsk betalingsmarked.

På den andre siden finner vi løsninger som ble spådd kjempesuksess, men som aldri nådde hverken ambisjoner eller potensiale. PNGR-satsingen, som ble avsluttet tidligere i år, er et klart bevis på at store investorer og en tilsynelatende god idé ikke gir noen garanti for suksess.

Hvem blir neste Vipps?

Leser man fintech-selskapenes uttalte ambisjoner, så er det ikke sjeldent at man kommer over begrepet «neste Vipps». Målet for nye selskaper, både innen finans og andre bransjer, er å bli allmeneie. For å oppnå dette kreves det riktige produkter og tjenester til riktig tid. Det handler om å forstå både de makroøkonomiske, teknologiske og sosiale driverne og hvordan disse påvirker sluttbrukernes behov og ønsker. Det samme gjelder for fintech-bransjen.

Mye tyder på at denne næringen også står overfor et tøft 2023, men vi håper likevel å se noen lysglimt også neste år. Vår forventning er at neste generasjons enhjørninger kommer fra gründere og idémenn som starter med å identifisere kundenes ønsker, og deretter bygger løsninger, produkter og tjenester som treffer.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no

Bør bankene jakte rekorder i dårligere år?

Det er tøffe tider for mange, og med dagens prisnivå er det flere og flere som ser slutten på sparepengene. Det som mange hadde håp om at skulle bli en kortsiktig nedgang i økonomien virker å være langsiktig. Så hvordan kan bankene bevare kundenes tillit i dårlige år?

En ny hverdag for mange

Det siste året har sendt mange norske husholdninger ut på den økonomiske glattisen, og uten oppgang blir antallet stadig flere. Ringvirkningene fra pandemiårene og krigen i Ukraina dominerer verdensøkonomien, og Norges Banks prognoser tilsier at styringsrenten vil holdes rundt dagens nivå frem til 2026.

Uten uventet hjelp fra politisk hold eller uforutsette hendelser i det geopolitiske bilde er dette den nye hverdagen for nordmenn flest. De neste årene vil i stor grad preges av dårlig økonomi for store deler av landet, som igjen vil resultere i endrede prioriteringer når det kommer til hvordan man bruker pengene.

Svært få bytter bank

I spørreundersøkelser svarer bankkundene at den viktigste faktoren til bankbytte er pris. Basert på dette er det naturlig å forvente at økte forskjeller i boliglånet vil drive flere til å se seg om etter alternativer. Etter nesten et år med økte renter på boliglån, og større sprik i tilbudene, har vi til gode å se at denne forventningen har blitt møtt.

Mye av årsaken er tilliten norske banker nyter som resulterer i at mange er villige til å betale ekstra kroner i rentekostnad for å bevare et godt kundeforhold. Denne tilliten og troverdigheten kan være skjør, og oppleves det som at bankene ikke spiller på lag med kunden forsvinner godviljen raskt.

Mange tiltak som kan gjennomføres

Mange banker har allerede tilpasset seg den økonomiske nedgangsperioden og endret både interne rutiner og kommunikasjonen ut til kunde. En titt innom bankenes nettsider viser klart at det er gjort endringer for å vektlegge hjelp og rådgivning i større grad enn bankenes finansielle produkter og tjenester. Dette er både i tråd med bankenes samfunnsansvar og det som er strategisk fornuftig.

Fremover vil vi helt sikkert se enda flere tjenester rettet mot kunder i vanskelige situasjoner. Vi forventer å se flere behovsbaserte løsninger, samt at det tas et større ansvar for økonomisk kursing og opplæring. Dette kan bidra til å bevare tilliten, men er det nok?

Er rekordoverskudd nødvendig?

Dette spørsmålet er nok ikke på agendaen hos styrene i mange norske banker. Banker flest har en rekke eiere og svarer til langt flere interessenter enn deres kunder, og gode resultater er viktig for å vise både soliditet og skape verdi for eiere og stiftelser. Dette er forståelig, og kanskje er det ingen vei utenom.

Likevel stiller vi spørsmålet. For kunder som betaler stadig mer for boliglånet, så etterlater gjentatte avisoverskrifter om rekordoverskudd en dårlig smak i munn. Rentenettoen vokser i takt med at nordmenn betaler livsoppholdet med kredittkortet.

Så hva hadde skjedd om en eller flere norske banker valgte en annen tilnærming? Det fremstår nesten som en umulighet, men vi har vanskelig for å se annet enn en massiv hyllest til en bank som hadde satt et tak for egen fortjeneste og benyttet mer av inntjeningen på tiltak rettet mot kundene som trenger det. Om pengene går til mat, julegaver, gebyrfrihet, lavere renter, ekstra ressurser eller direkte utbetalinger spiller mindre rolle, men dette vil være et slag for kundene og mot ulikhetene i samfunnet. 

Vi tror slike tiltak både ville gitt en enorm tillitsvekst og et moralsk løft blant bankansatte. Det er tøft å være rådgiver i svake tider, og dette ville vært en sårt tiltrengt gladmelding.

Juleferien er over, og det meste tyder på at de neste månedene byr på de samme utfordringene. Kundene vil igjen se til bankene som en hjelper og støttespiller, som de gjorde under pandemien og igjen når inflasjonsbølgen kom. Bank er bedrift, men tillitsaspektet og samfunnsbidraget skiller likevel bransjen fra mange andre næringer. Det tror vi både kunder, lokalsamfunn og ansatte føler på. De neste årene vil vise om bankene evner å forvalte og beholde tilliten de har bygget gjennom de gode årene.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no

Cicero Under lupen: Mobilitet og finans

Vi i Cicero Consulting er lidenskapelig opptatt av fremtidens finansbransje, og har den siste tiden jobbet med en trendrapport som tar for seg mobilitetsutviklingen sett fra et finansbransjeperspektiv. Mer presist fra et skadeforsikrings- og finansieringsperspektiv. Rapporten er utarbeidet med utgangspunkt i flere samtaler med nøkkelpersoner fra bransjen, i tillegg til vår kontinuerlige overvåkning av markedet.

Rapporten går i dybden på fire megatrender vi mener vil påvirke utviklingen fremover. Samtidig tar rapporten for seg to ulike fremtidsscenarioer som vil legge klare føringer for hvilke posisjoner finansbransjen kan ta i mobilitetsmarkedet.

Allerede nå kan man se konturene av påvirkningen morgendagens mobilitetsmarked vil ha på forsikrings- og finansieringsselskaper. Direktesalgsmodeller fra bilprodusentene, og nye fremvoksende former for å disponere bil vil ha særlig stor innvirkning på hvordan bilforsikring og bilfinansiering distribueres i fremtiden.

Dagens markeder vil ikke dø ut, men et skifte mot nye og annerledes løsninger er allerede i gang. Hvor fort denne utviklingen vil gå og omfanget avhenger av de etablerte selskapenes tilpasningsevne og innrykket av innovative og suksessfulle utfordrere. Men endringer er på vei!

Vi har ikke laget denne rapporten fordi vi sitter på alle svarene. Men fordi vi tror du er opptatt av det samme som oss og at du dermed vil være med å berike debatten. Derfor har vi også intervjuet representanter fra flere selskaper som har tatt ulike strategiske grep. Du finner case studier fra Møller Mobility Services, DNB, Polestar, Fremtind med flere i rapportens ulike kapitler.

Vekker dette din nysgjerrighet? For mer informasjon og tilbud på komplett rapport, ta kontakt med Helene Walstad: Helene.walstad@cicero.no

Et tilbakeblikk på 2022

2022 kan på alle måter oppsummeres som veldig innholdsrikt, enten vi velger å la bank og forsikringsbrillene være av eller på. Selv om pandemien har sluppet taket og mye har gått tilbake til normalen så har også året vist oss hvor sårbart trygghet og fred kan være, selv om dette er noe mange tar for gitt. Med håp om at 2023 blir året der alt blir mye bedre, ønsker vi å oppsummere noen av våre høydepunkter fra året som har gått.

  • Totalt har vi produsert og distribuert 53 innsiktsrapporter om utviklingen innen bank og skadeforsikringsmarkedet
  • Publisert en dybderapport om mobilitetsutviklingen fra et finansperspektiv
  • Produsert 11 podcastepisoder (link)
  • Hatt flere kommentarer i Shifter og Finanswatch (Link)
  • Vi har lansert nye hjemmesider (link)
  • Holdt 20+ foredrag om sentrale utviklingstrekk innen bank og finans for våre kunder og bransjen
  • Rådgitt våre kunder i sin digitaliseringsreise og bidratt til å utforske nye forretningsmuligheter

Vår ambisjon for 2023 er å ta en tydeligere posisjon i utviklingen av norsk bank og forsikringsbransje. Gjennom prosjekter, møter og podcaster har vi møtt mange dyktige representanter for norsk bank og forsikringsbransje. Sammen med morselskapet vårt Itera skal vi fortsatt jobbe for å spre innsikt om bransjen og samtidig bistå våre kunder i å være en tilrettelegger til fremtidig utvikling og vekst. Vi ser på 2023 som året der mulighetene er flere enn utfordringene, og gleder oss til å ta fatt på det etter jul og nyttår.

Vi ønsker deg en herlig julefeiring og alt det beste for det nye året!

Julehilsen fra oss i Cicero Consulting.

Finansrådgiver og psykolog?

Bank2 har den siste tiden slått et slag for psykisk helse som et fokusområde for norske banker. Vi mener det er en nobel tanke, men at bankene dessverre er langt unna å besitte den nødvendige kompetansen for å imøtekomme dette ønsket.

Psykisk helse er et økende problem

Når man ser på det norske samfunnet og dagens utvikling, så er det lett å forstå hvor bekymringene til Bank2 kommer fra. Stadig flere sliter med utfordringer knyttet til psykisk helse, og dårlig økonomi identifiseres som en av de viktigste årsakene blant de som har det vanskelig. Tar man utgangspunkt i dette, så fremstår det klart at bankene har en mulighet til å hjelpe.

Sammenhengen mellom psykisk helse, gjeld og personlig økonomi er klar. Vi mener likevel det bør være tydelige rollefordelinger og at det ikke kan forventes at rådgiverne i bankene kan hjelpe kundene med psykisk helse på annen måte enn å yte kompetent rådgivning knyttet til gjeld og personlig økonomi.

Viktig å forstå begrensningene

For selv om bankrådgiverne kan identifisere kunder som sliter med økonomien, er det langt derfra til å være en tilstrekkelig partner når det kommer til håndtering av psykologiske utfordringer som angst og depresjon.

Bank2 ønsker å spille en viktigere rolle, og legger grunnlaget for dette gjennom opplæring av sine ansatte. Vi tar av oss hatten. Men det er viktig å forstå begrensningene av en slik opplæring og ha ydmykhet for at man er milevis unna psykologer og annet helsepersonell som har teoretisk og praktisk erfaring med disse temaene. Vi gir tommel opp for at banken kan være proaktive med kunder de mistenker har det vanskelig, men så må stafettpinnen sendes videre.

Lange køer og kompetansemangel

Sannheten er at det eksisterer problemer som krever langt større virkemidler for å løses, og som bankene i liten grad kan bidra til å få bukt med. Norge sliter med lange køer knyttet til psykisk helse, studier viser at yngre får det stadig tøffere og prognosene viser at det vil være mangel på psykologer og annen relevant arbeidskraft i årene som kommer.

Mangelen på kapasitet og riktige kompetanse er også en viktig årsak til at vi er uenige med blant annet Forbrukerrådet som ønsker å holde banker og finansinstitusjoner ansvarlige i større grad. Det er riktig å velge disse institusjonene for å bekjempe økonomisk kriminalitet, hvitvasking og terrorfinansiering, fordi det er på disse temaene bankene har ekspertisen sin. Å legge ansvar for nasjonens mentale helse hos bankene mener vi ville vært en skivebom.

Bidra gjerne, men tråkk varsomt

På tross av at det, sier vi ikke at bankene skal la være å bidra. Vi applauderer banker som er villig til å gjøre en innsats, og dette er på ingen måte en oppfordring til å legge alle planer som kan hjelpe på is og strekke hendene i været. En sjekkliste for å kartlegge hvilke kunder som potensielt har problemer eller hvordan bankene skal håndtere disse kundene tror vi er et godt sted å starte, men deretter må noen andre enn banken overta. Med sammenhengen mellom psykisk helse, gjeld og personlig økonomi i bakhodet så er det åpenbart at bankene har en viktig rolle i å løse dette, men det er viktig å se begrensningene i hva bankene faktisk kan hjelpe til med.

Vi applauderer at temaet får mer oppmerksomhet, og tror dette er et viktig skritt i å belyse et veldig viktig område. Vi håper likevel det utøves varsomhet og ydmykhet i møte med seriøse temaer som banker flest ikke har tilstrekkelig kompetanse om, og at problemet løftes høyere opp i jakt på en bærekraftig løsning.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no

Proaktivt å være føre-var

Norske forsikringsselskaper leverer knallresultater år etter år. Med høy lojalitet blant kunder og lite innsyn i prismodeller har selskapene en situasjon mange aktører i andre bransjer bare kan drømme om. Nye aktører med fokus på transparens kan bidra til økt press på de etablerte, og hvis ikke er de juridiske prosessene i EU allerede i gang for å sikre «rettferdig» prising.

Lojalitet koster i det europeiske forsikrings-markedet

Prising av forsikring skal reflektere risiko, og helst kun det. Derfor er det en uting at undersøkelser i en rekke europeiske land har avslørt at lojale kunder straffes med dyrere forsikringer. Fenomenet, som har fått navnet «price walking» eksisterer innen flere bransjer, og har blitt løftet opp som et fokusområde hos den europeiske forsikringsmyndigheten – EIOPA. De omtaler dette som en form for pris-diskriminering ettersom prisforskjellene ikke kan forklares med ulikheter i risiko. EIOPA har derfor indikert større oppmerksomhet mot praksisen med sikte på å styrke forbrukerbeskyttelsen ved å forhindre urettferdig behandling av kunder. Og i Storbritannia og Irland er det nå innført tiltak ved å forby slik prisdiskriminering.

Betydning for det norske markedet?

Uten at praksisen er påvist i det norske forsikringsmarkedet, er vi villige til å påstå at det også i Norge lønner seg å bytte, eller i det minste true med å bytte, forsikringsselskap med jevne mellomrom. Erfaringsmessig så er det ofte rom å gå på, men prisavslag gis sjelden uten en grad av egeninnsats fra kundene.

Prismodellene til forsikringsselskapene er komplekse, og prisingen gjøres med noen få unntak på individuelt grunnlag. Dette har noen fordeler, men også en klar bakside for kundenes del. Der hvor sammenligning av priser har blitt svært enkelt for majoriteten av innkjøp som gjøres, forblir forsikringer vanskelig å sammenligne – og det er helt naturlig. Likevel så er det definitivt rom for forbedring og økt transparens knyttet til prising i bransjen.

Dette vil gi kunder som betaler uforholdsmessig mye anledning til å ta grep.

På nett kan det leses hundrevis av kundeomtaler om forsikringsselskaper som bemerker nettopp grunnmuren i prisvanding – premier som bare blir dyrere og dyrere til tross for at man er lojale kunder uten skadesaker. Fra et kundeperspektiv eksisterer det i minste fall en oppfatning om praksisen også eksisterer i Norge.

Trekker vi paralleller til bankbransjen, så kan vi se mulighetsrommet åpenhet skaper. Når tusenvis av nordmenn velger å søke seg lån i Bulder Bank er det fordi de vet nøyaktig hvilken rente som tilbys allerede før søknaden er påbegynt.

Venter alle på et lovverk?

I Storbritannia og Irland er det allerede innført et lovverk for å bli kvitt prisdiskriminering av lojale forsikringskunder. Når det også i EU jobbes med lignende lovverk, så er det naturlig at vi også i Norge vil se regelendringer i fremtiden med pristransparens og rettferdighet som formål.

Et nytt lovverk medfølger både muligheter og utfordringer for forsikringsselskapene. For selskaper som er føre-var, er det fremdeles god tid til å være et foregangseksempel og bruke åpenhet og rettferdig prising som et konkurransefortrinn. Dette vil bidra til å skape en sterkere langsiktig kundetillit, tiltrekke nye kunder og styrke merkevaren. Det motsatte, å avvente til et nytt lovverk trer i kraft, vil innebære risiko for omdømmet og redusert kundetillit, samtidig som gapet mot fremtidige regulatoriske endringer kan bli større.

Alt i alt koker dette ned til et valg for forsikringsselskapene som føler seg truffet. Er lønnsomhet viktigere enn rettferdig kundebehandling? Vi mistenker at lønnsomhet vil være svaret på både kort og langt sikt, i alle fall så lenge det ikke er konkurrenter eller myndigheter som setter dette høyere på agendaen. Inntil det skjer er det mye som tyder på at det blir kundenes ansvar å sørge for at prisene samsvarer med den risikoen de representerer.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no