Kampen om norske sparekroner i full blomstring
Nok en aktør sikter seg inn på småsparere og tar opp kampen med norske banker og fintech-selskaper. Selv med suksess i Danmark, stiller vi spørsmålstegn ved om de vil slå igjennom i Norge.
Personlig formuesforvaltning er i vinden, og banker kjemper med nebb og klør for å kunne forvalte dine sparepenger. Et «kobbel» med spareapper og roboter er lansert for å ta opp jakten på norske sparere. Senest ut i rekken er danske Spiir som i disse dager lanserer sin app i landet. Men er det virkelig behov for flere spareløsninger og har Spiir egentlig livets rett i Norge?
De store tar storsparerne, så hva med de små? Det utspiller seg på mange måter en kamp om sparelystne nordmenn i to segmenter: stor- og småsparere. Førstnevnte tilhører i all hovedsak de største i bransjen og det vil nok ikke skje noen endringer der med det første. Til det er produktspekteret og rådgivningsbehovet for kapital- og ressurskrevende. Hva angår sistnevnte så er kampen om kundene mer åpent. De store har naturligvis posisjonert seg inn mot dette segmentet, men det er ikke gitt at det er de som stikker av med kundene. Sett i sammenheng med at mange nordmenn er risikoaverse, kan aktører som bygger på småsparing gjennom pent designede apper og til dels «gamification» kapre andeler i markedet.
«Bruk mindre, spar mer». Det er i småsparer-segmentet at Spiir har etablert seg med sin spareløsning. Hittil har den danske spareappen gjort stor suksess i hjemlandet og kan skilte med 280 000 brukere. Ambisjonene i Norge er å få samme brukertall som i Danmark, men de er ikke alene om å ville hjelpe sparelystne nordmenn. Fra før finner vi blant annet DNB Spare, Eikas Smartspar, Sbankens Min Sparing, Dreams, Spiff og Payr. Det er vanskelig å skille seg ut når tettheten av konkurrenter er så høy, men vi mener at Spiir makter å gjøre nettopp det. Fremfor å føye seg inn i rekken av apper med tvungen sparing som konsept, hjelper Spiir kunder til å bli mer økonomisk oppmerksomme gjennom analyser av ens forbruk. Og det mot et segment som per i dag er underbetjent og etablerte aktører har til gode å knekke koden i. Det er i tillegg en tjeneste som virker å være sårt trengt blant impulsdrevne unge i landet.
B2C eller B2B. Den største utfordringen for Spiir og andre fintech-selskaper vil være å bygge kundebase. Det er ingen enkel oppgave å skulle overbevise nordmenn om at småsparingen deres bør skje i en uavhengig spareapp. Dyrt er det også. Fintech-selskapene tømmes for kapital i denne prosessen og det er dessverre sannsynlig at flere vil måtte heise det hvite flagget på veien. Vår oppfatning er at Spiir bidrar med en frisk forbruksrettet løsning. Vi stiller oss imidlertid spørrende til om Spiir har gjennomslagskraft til å lykkes med sin egen app, eller om selskapets mulighet for suksess er større ved å lisensiere teknologien til etablerte spillere – slik de gjør via Nordic API Gateway. Uansett er forretningsmodellen med et tilbud rettet mot både forbruker- og bedriftsmarkedet svært interessant. Slik kan selskapet teste og utvikle appen på ekte brukere, som igjen kan brukes som et bevis på at tjenesten har livets rett i møter med kjøpelystne banker.
Av Preben Gundersen (preben.gundersen@cicero.no)
Bilde: skjermdump fra Spiirs nettside
Nysgjerrig på våre synspunkter og analyser? Vi blir glade for å høre fra deg! Ta kontakt på e-post stefan.astroza@cicero.no
Trenger vi flere banker?
Sparebanken Vests digitalsatsning Bulder Bank er åpnet opp for testkunder og sikter seg inn på full lansering i løpet av høsten, men trenger vi flere banker i Norge?
Enkel, billig og digital. Det norske bankmarkedet har mange fasetter og det er de tradisjonelle bankene som dominerer markedet. Fra tungvektere som DNB og Nordea til mindre lokalbanker utenfor allfarvei. Selv om tiden der kundene besøkte banken ukentlig er forbi for mange, viser flere undersøkelser at kundene fortsatt setter pris på fysisk rådgivning ved større livshendelser. På den annen side har Sbanken på kort tid fått Norges mest fornøyde bankkunder med et digitalt konsept. Det er åpenbart mulig å lykkes uten fysisk tilstedeværelse. Et heldigitalt konsept med billige boliglån og en brukervennlig app gjør Bulder til et spennende tilskudd i bransjen, og det er alltid rom for aktører som spiller på det å være enkel, billig og digital.
Ja takk til automatisk renteendring! Vi tror ikke folk flest etterspør en ny bank, men Bulder har gode forutsetninger for å bli en hybrid mellom Sbanken og Revolut. Det vi foreløpig liker best, uten å ha fått tilgang til appen, er at Bulder nedjusterer rentenivået automatisk avhengig av boligens verdi og belåningsgrad. Banken belønner dermed kunder som nedbetaler lånet raskt eller opplever en verdiøkning på boligen – uten at kunden må løfte en finger. Flere konkurrenter lykkes med transparent prising, men dersom kunder mener at de har krav på bedre rentenivå, som følge av lavere lån eller økt verdi på boligen, så må de ta kontakt med banken selv.
Ingenting skjer automatisk. Mens vanlige banker har til vane å gjemme bort renteendringer i en digital postkasse som få kunder sjekker, håper vi at Bulder løser opplysningsplikten med å informere kunder med pushvarslinger. Enkle varslinger når renten går opp eller ned, og hvordan renteendringen vil påvirke kundens terminbeløp. Vi har ellers store forventninger til brukeropplevelsen. Bulder innrømmer å ha brukt fintech-selskapene Revolut, Monzo og N26 som inspirasjonskilder – så brukeropplevelsen bør være i paritet med det beste på markedet.
Trenger vi flere banker? Svaret på dette spørsmålet er både ja og nei. Vi tror ikke nordmenn flest har savnet en bank som Bulder, men den har funksjonalitet og et verdiforslag som fort kan gjøre den til en suksess. Mobilbanken er i tillegg gebyrfri og kan vise til utlånsrenter i bransjetoppen. For kunder som trives på digital flater og er opptatt av pris så kan Bulder bli en «gamechanger» i norsk målestokk. Bulder uttaler selv at de går for å ta misfornøyde kunder til storbanker som DNB og Nordea, men vi tror også at mobilbanken kan utfordre den andre digitalbanken med tilholdssted i samme by. Vi tar uansett imot Bulder med åpne armer og venter i spenning på om kundene vil gjøre det samme.
Av Petter Nybakk (petter.nybakk@cicero.no)
Bilde: skjermdump fra Bulder Bank
Nysgjerrig på våre synspunkter og analyser? Vi blir glade for å høre fra deg! Ta kontakt på e-post stefan.astroza@cicero.no
Oppdrag Europa i gang
Fra lavt- til høythengende frukter. Lemonade varslet i fjor høst verden om at de gjorde seg klar for storinnrykk i Europa, og nå ser vi insurtech-selskapet plassere første sjakkbrikke på det europeiske brettet. Siden etableringen i 2015 har Lemonade imponert det amerikanske forsikringsmarkedet og nyter høy tillit blant landets forbrukere. Men vil selskapet få samme mottakelse i Europa, eller blir konkurransen «over dammen» langt tøffere for den digitale utfordreren?
Innboforsikring, som Lemonade tilbyr, er sårt trengt av alle med eiendeler. Produktet og dekningen i seg selv er likt det andre i markedet tilbyr, men det er alt rundt som gjør at de skiller seg ut. Det er ikke mange i bransjen som kan vise til en heldigital mobil kundeopplevelse, automatisert skadebehandling – i tillegg til lav og transparent prising. Som om ikke det var nok så donerer Lemonade også overskytende premier til veldedige formål. Med et slikt verdiforslag i bagasjen er det naturlig å forstå hvorfor selskapet vil forsøke å gape over de europeiske markedene.
Etableringsbarrierer vil gjøre det vanskeligere. Selv om Lemonade har et lovende utgangspunkt, ser vi flere etableringsbarrierer som gjør det vanskelig for selskapet å skulle skalere på egenhånd:
Merkevare: Forsikring er lavinteresse for mange, og det koster å bygge merkevare på kort tid. Som ny aktør i bransjen har Lemonade hatt sin andel kvartaler med særs dårlig skadeprosent, men vinden har nå snudd. På papiret, etter flere finansieringsrunder, har Lemonade mye kapital, så det blir spennende å se hvorvidt insurtechen åpner lommeboken.
Tillit: Lemonade har hittil markedsført seg med at de skal rette opp i interessekonflikten mellom forsikringsselskap og kunde. Denne konflikten er ikke like betent i Europa, som den er i USA. Det vil derfor ikke bli fullt så enkelt å vinne europeiske kunders tillit.
Brukermasse: Kritisk brukermasse er essensielt for suksess, men utfordrende å få til i praksis. Det vil nok være flust av «early adopters» med en forkjærlighet for tjenesten selskapet tilbyr, men på et tidspunkt må de som synes forsikring er traust, også bli med på reisen. Sett i sammenheng med at Lemonade tilbyr et snevert produkt innenfor forsikringssfæren, begrenses muligheten til virkelig å kunne konkurrere mot etablerte aktører.
Vi mener absolutt at Lemonade har livets rett. Det er spennende å se en nyskapende og digital aktør som Lemonade forsøke å skape litt furore i en ellers treg bransje. Vi tror imidlertid at det er andre markeder enn de nordiske som Lemonade har best forutsetninger for å lykkes i og selskapet gjør det lurt å starte i Tyskland. Et heldigitalt, billig og kundesentrisk forsikringskonsept er mangelvare i mange europeiske land, så Lemonade kan fort treffe den berømte spikeren på hodet.
Det er likevel slik at det begrensede produktspekteret som Lemonade fører i dag ikke bekymrer de store nevneverdig. Men pipen kan fort få en annen lyd dersom Lemonade utvider produktspekteret til å gjelde mer enn bare innbo – og det tror vi det kun er et spørsmål om tid før skjer.
Skrevet av Preben Gundersen (preben.gundersen@cicero.no)
Nysgjerrig på våre synspunkter og analyser? Vi blir glade for å høre fra deg! Ta kontakt på e-post stefan.astroza@cicero.no
Hvor blir det av fintech-suksessene?
Nye aktører hevder de skal revolusjonere forretningsmodeller og ta de tradisjonelle bankenes plass. Men i hvor stor har aktørene egentlig lykkes?
Betalingsbrikkene i dagligvaremarkedet faller på plass
Mobilbetalingsløsninger fra dagligvarekonsernene og IT-gigantene ser ut til å kapre betalingsplassene i markedet.
Stort gap mellom de beste og verste
