Nok en aktør sikter seg inn på småsparere og tar opp kampen med norske banker og fintech-selskaper. Selv med suksess i Danmark, stiller vi spørsmålstegn ved om de vil slå igjennom i Norge.

Personlig formuesforvaltning er i vinden, og banker kjemper med nebb og klør for å kunne forvalte dine sparepenger. Et «kobbel» med spareapper og roboter er lansert for å ta opp jakten på norske sparere. Senest ut i rekken er danske Spiir som i disse dager lanserer sin app i landet. Men er det virkelig behov for flere spareløsninger og har Spiir egentlig livets rett i Norge?

De store tar storsparerne, så hva med de små? Det utspiller seg på mange måter en kamp om sparelystne nordmenn i to segmenter: stor- og småsparere. Førstnevnte tilhører i all hovedsak de største i bransjen og det vil nok ikke skje noen endringer der med det første. Til det er produktspekteret og rådgivningsbehovet for kapital- og ressurskrevende. Hva angår sistnevnte så er kampen om kundene mer åpent. De store har naturligvis posisjonert seg inn mot dette segmentet, men det er ikke gitt at det er de som stikker av med kundene. Sett i sammenheng med at mange nordmenn er risikoaverse, kan aktører som bygger på småsparing gjennom pent designede apper og til dels «gamification» kapre andeler i markedet.

«Bruk mindre, spar mer». Det er i småsparer-segmentet at Spiir har etablert seg med sin spareløsning. Hittil har den danske spareappen gjort stor suksess i hjemlandet og kan skilte med 280 000 brukere. Ambisjonene i Norge er å få samme brukertall som i Danmark, men de er ikke alene om å ville hjelpe sparelystne nordmenn. Fra før finner vi blant annet DNB Spare, Eikas Smartspar, Sbankens Min Sparing, Dreams, Spiff og Payr. Det er vanskelig å skille seg ut når tettheten av konkurrenter er så høy, men vi mener at Spiir makter å gjøre nettopp det. Fremfor å føye seg inn i rekken av apper med tvungen sparing som konsept, hjelper Spiir kunder til å bli mer økonomisk oppmerksomme gjennom analyser av ens forbruk. Og det mot et segment som per i dag er underbetjent og etablerte aktører har til gode å knekke koden i. Det er i tillegg en tjeneste som virker å være sårt trengt blant impulsdrevne unge i landet.

B2C eller B2B. Den største utfordringen for Spiir og andre fintech-selskaper vil være å bygge kundebase. Det er ingen enkel oppgave å skulle overbevise nordmenn om at småsparingen deres bør skje i en uavhengig spareapp. Dyrt er det også. Fintech-selskapene tømmes for kapital i denne prosessen og det er dessverre sannsynlig at flere vil måtte heise det hvite flagget på veien. Vår oppfatning er at Spiir bidrar med en frisk forbruksrettet løsning. Vi stiller oss imidlertid spørrende til om Spiir har gjennomslagskraft til å lykkes med sin egen app, eller om selskapets mulighet for suksess er større ved å lisensiere teknologien til etablerte spillere – slik de gjør via Nordic API Gateway. Uansett er forretningsmodellen med et tilbud rettet mot både forbruker- og bedriftsmarkedet svært interessant. Slik kan selskapet teste og utvikle appen på ekte brukere, som igjen kan brukes som et bevis på at tjenesten har livets rett i møter med kjøpelystne banker.

Av Preben Gundersen (preben.gundersen@cicero.no)

Bilde: skjermdump fra Spiirs nettside

Nysgjerrig på våre synspunkter og analyser? Vi blir glade for å høre fra deg! Ta kontakt på e-post stefan.astroza@cicero.no