Visste du at norsk økonomi er beregnet til kun å være 2,4 prosent sirkulær. Det vil si at kun 2,4 prosent av de ressursene vi benytter i produksjon og forbruk i Norge gjenbrukes og går tilbake i kretsløpet. I Nederland er dette tallet 24,5 prosent.
Mer enn halvparten av de globale klimagassutslippene og mer enn 90 prosent av tapt biologisk mangfold skyldes ressursutvinning og bearbeiding av råmaterialer. Derfor er det så viktig å redusere vårt materialfotavtrykk.
Hva er aktuelle tiltak, og hva gjør vi i Gjensidige?
Både motor og eiendom er sentrale produktområder der vi jobber med å styrke andelen gjenbruk av materialer. Vi har hatt fokus på dette i mange år, og har vært tidlig ute blant forsikringsselskapene med å måle dette med eget klimaregnskap. Vi har satt konkrete mål for å redusere ressursbruk og presset mot naturen, og på den måten også redusere klimagassutslipp. Så langt har vi redusert klimautslipp knyttet til erstatning av skader med 11.000 tonn CO2-ekvivalenter, eller 26 prosent sammenlignet med 2019.
Argumentene for sirkulære løsninger er åpenbare. Når det først er brukt energi og materialer til å produsere en gjenstand, er det mer ressurs- miljø- og klimavennlig å gi denne gjenstanden et langt liv, enn å kaste den eller smelte den om.
Problemet er at gjenbruk, eller ombruk som man etter hvert kaller det, er svært arbeidskrevende, og arbeidskraft har en høy kostnad i vårt velstandssamfunn.
Dette henger delvis sammen med at verdikjedene for nye produkter er utviklet og strømlinjeformet gjennom 200 år. Effektiviteten for trelast og metaller, hele veien fra råvareutvinning til salg av ferdigvarer, er helt fabelaktig. Verdikjedene for ombruksmaterialer er til sammenligning lite utviklet.
Det har også sammenheng med at produsenter ikke fullt ut betaler for de kostnadene de påfører natur og klima. Disse kostnadene, som økonomer kaller eksternaliteter, bæres av samfunnet, og innebærer en subsidiering av råvareproduksjon.
I tillegg kommer holdninger. I de fleste tilfeller foretrekker vi lukten og følelsen av noe nytt, fremfor noe som andre har brukt før oss.
Men presset på sirkulære løsninger kommer både «nedenfra», fra stadig mer miljøbevisste forbrukere, og «ovenfra», ikke minst fra EU.
I skadeforsikring har vi de siste årene tatt grep for å motivere til mer reparasjon og bruk av eksisterende deler ved erstatning av bilskader. Dette arbeidet vil vi fortsette med full kraft, og vi er allerede kommet så langt at dette sparer oss og kundene for kostnader. Det er ikke lenger bare et spørsmål om «samfunnsansvar». Når det gjelder bygningsmaterialer har vi så vidt startet, og her er det et mye lengre lerret å bleke. Til gjengjeld er potensialet enormt. Bygg og anlegg genererer nær 2 millioner tonn avfall hvert år i Norge, og mye av dette er knyttet til våre erstatningssaker.
For å få fart på sirkulærøkonomien må vi jobbe med holdninger og forventninger i hele verdikjeden, og blant kundene. I tillegg må vi se på hvordan skatte- og avgiftssystemet kan øke konkurransekraften for sirkulære løsninger. Det enkleste er å be om avgiftsfritak for populære løsninger, men vær forberedt på at miljøavgifter og panteordninger også vil komme på menyen.
Dette leserinnlegget er skrevet av Geir Holmgren, og ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no