Tall fra Finans Norge og Norsk Naturskadepool viser at vær- og naturskader som følge av klimaendringer har kostet norske forsikringsselskaper over 30 milliarder kroner de siste ti årene. De samme tallene viser at 7 av de 10 største naturskadehendelsene siden 1980 har skjedd etter 2010. Klimaendringene er ikke lenger noe som kommer; de er her allerede.
Bærekraft handler ikke bare om utslippskutt
Når det gjelder bærekraft innen forsikrings- og finanssektoren, fokuseres det ofte på utslippskutt og resirkulering av materialer og råvarer. Dette er selvsagt viktig, men forebygging og tilpasning til klimaendringer må til for å respondere på utfordringer vi vet kommer. Et forprosjekt utført av Menon Economics og NGI i 2022 estimerer at hver krone investert i forebygging av overvannsskader kan spare 6 kroner i skadekostnader. Med økende risiko for ekstremnedbør, flom, skred og stormflo som skjer både hyppigere og kraftigere, må tiltak iverksettes nå. Ekstremværet blir mer hyppig, og erstatningskostnadene stiger hvert år.
Et sammensatt bilde
I Finans Norges nyeste klimarapport understrekes det et behov for mer helhetlig klimatilpasning og tverrsektorielt samarbeid for å håndtere klimaendringene. Vi er enige i dette. Klima, miljø, natur eller bærekraft, generelt sett, er et ekstremt sammensatt bilde som ikke kan håndteres isolert.
Helhetlig klimatilpasning innebærer å tilpasse samfunnet, økonomien og infrastrukturen til de nåværende og fremtidige konsekvensene av klimaendringer på en integrert og koordinert måte. Dette krever et bredt og langsiktig perspektiv og samarbeid mellom ulike aktører og interessenter. For tiden arbeides det blant annet med felles bransjestandarder for bærekraftrapportering i forsikrings- og skadebransjen for å sammenligne epler med epler, og ikke epler med pærer. Dette er et godt eksempel på nødvendigheten av samarbeid mellom bransjer, men det er ikke nok.
Klima, miljø, natur eller bærekraft, generelt sett, er et ekstremt sammensatt bilde som ikke kan håndteres isolert.
Selv om rapporten påpeker behovet for helhetlig klimatilpasning og tverrsektorielt samarbeid, gir den begrenset informasjon om hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes for å håndtere problemet. Forsikringsselskapene oppfordres til å utvikle tilpassede forsikringsprodukter og strategier for å håndtere økt risiko, men det er uklart hva disse produktene og strategiene bør inneholde. For eksempel kan forsikringsselskapene tilby klimarisikovurderinger og rådgivning til kundene, samt utvikle produkter som premierer miljøvennlige og klimatilpassede valg.
Rapporten nevner også behovet for økt satsing på forebyggende tiltak og investeringer i infrastruktur og teknologier, men gir ikke detaljert informasjon om hvordan dette skal finansieres eller prioriteres. For å løse dette kan det være nødvendig å utarbeide en nasjonal strategi for klimatilpasning som identifiserer nøkkelområder for investering og utvikling, samt klare retningslinjer for hvilke aktører som skal bidra til finansieringen.
Det er også viktig å merke seg at mens rapporten fokuserer på forsikringsselskapenes økonomiske interesser, kan dette overskygge den viktige og mer prinsipielle debatten om hvem som faktisk skal bære kostnadene ved klimatilpasning. En slik debatt bør involvere en bredere diskusjon om fordeling av ansvar og kostnader mellom offentlig og privat sektor, samt mellom rike og fattige land og individer.
Til tross for at rapporten gir noen viktige perspektiver på klimaendringenes økonomiske konsekvenser og forsikringsselskapenes rolle i å håndtere dem, savnes det mer konkretisering og konstruktiv kritikk av hvordan samfunnet skal tilpasse seg klimaendringene og finansiere nødvendige tiltak. Dette ville skapt en enda bedre plattform for videre innsats.
Samarbeid er avgjørende
For å håndtere økt risiko og konsekvensene av klimaendringer, er det avgjørende at forsikrings- og finansbransjen samarbeider tett med andre sektorer og interessenter, inkludert myndigheter, akademia, privatpersoner og næringsliv.
Dette samarbeidet kan skje på flere nivåer og må omfatte en felles forståelse av utfordringene og behovet for å tilpasse seg klimaendringene.
En slik debatt bør involvere en bredere diskusjon om fordeling av ansvar og kostnader mellom offentlig og privat sektor, samt mellom rike og fattige land og individer.
Det kan inkludere å utvikle standardiserte og tilpassede forsikringsprodukter og tjenester som reflekterer klimarisiko, og som oppmuntrer til investeringer i forebyggende tiltak og tilpasninger.
Videre kan samarbeidet inkludere å utvikle innovative finansieringsmekanismer og økonomiske insentiver som belønner reduksjon av klimarisiko og bidrar til finansiering av klimatilpasning. Et eksempel på dette kan være grønne obligasjoner eller offentlig-privat partnerskap for klimatilpasningsprosjekter. Det kan også innebære å jobbe sammen med myndighetene for å utvikle reguleringer og standarder som adresserer klimarisiko og oppmuntrer til klimatilpasning.
Samarbeid på tvers av sektorer og interessegrupper er avgjørende for å adressere komplekse utfordringer knyttet til klimaendringer og klimatilpasning. Forsikrings- og finansbransjen spiller en viktig rolle i å håndtere økonomiske konsekvenser av klimaendringer, men dette må ses i sammenheng med behovet for bredere samarbeid og koordinering på tvers av samfunnssektorer og nivåer.
Det er også viktig å inkludere lokalsamfunn og enkeltindivider i klimatilpasningsprosessen, da de ofte er de mest berørte av klimaendringene. Ofte sitter disse på verdifull innsikt og erfaringer som kan bidra til mer effektive og målrettede tiltak. Dette kan innebære å utvikle og støtte lokale klimatilpasningsstrategier og prosjekter, samt å øke bevisstheten og engasjementet rundt klimaendringer og bærekraft i befolkningen.
Til syvende og sist er en helhetlig og koordinert tilnærming til klimatilpasning avgjørende for å sikre et bærekraftig og motstandsdyktig samfunn som kan møte utfordringene som klimaendringer medfører. Dette krever en betydelig innsats og samarbeid fra alle aktører og interessenter, der forsikrings- og finansbransjen er en viktig del av løsningen.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport Skadeforsikring. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no