Folkefinansiering, eller alternativ finans som det også kalles, består i at privatpersoner og bedrifter henter finansiering over digitale plattformer, der mange långivere eller investorer deltar i finansieringen av ett prosjekt. Selv om vi i Norge kom sent i gang med folkefinansiering, så er dette på full fart frem i Norge som et alternativ til mer tradisjonell finansiering i bank.
Folkefinansiering er størst i Finland
I Norden lå totale lånevolum innen alternativ finans på 695 millioner euro i 2018. Finland hadde høyest volum med 321 millioner euro. Folkefinansiering er lite i Norge, men vokser raskt. I 2018 lå volumet i Norge på på 27 millioner euro.
Den samledene verdien av utlån fra folkefinansieringsplattformer i Norge er fortsatt svært lav sammenlignet med totale utlån fra banknæringen, som i 2018 var på over 5 300 milliarder kroner.
Sterk vekst i Norge, med lånebasert folkefinansiering i front
I Norge lå samlede formidlede lån fra folke-finansieringsplattformer på 442 millioner kroner i 2019. Per 1. kvartal i år lå beløpet på 145 millioner kroner.
Lånebasert folkefinansiering dominerer det norske markedet. Det ble i 2019 formidlet lån for 258 millioner kroner, hvorav 138 millioner kroner var eiendomslån og 120 millioner kroner var bedriftslån.
Donasjonsbasert folkefinansiering er den typen kampanjer som dominerer folkefinansiering målt i antall, med nær 13 000 fullførte kampanjer i 2019.
Ulike typer folkefinansiering
Donasjon: Donasjonsbasert crowdfunding er måte for privatpersoner å støtte ulike formål og ideer. Det kan for eksempel være en gründer som søker støtte til en forretningsidé eller en innsamlingsaksjon til et idrettslag som behøver ny garderobe.
Det sentrale punktet er at donasjonsbasert crowdfunding handler om å støtte en god sak uten at man får noe man kan ta eierskap til tilbake.
Belønning: Belønningsbasert crowdfunding er en måte å finansiere et nytt produkt. Finansieringen skjer ved at produsenten beskriver produktet og viser frem en prototype, som for eksempel en ny drone. Dersom kunden forhåndsbestiller produktet og dermed tilfører bedriften nok penger til at de kan finansiere produksjonen får man gjerne en ekstra god rabatt eller en spesiell utgave av produktet.
Resultatet av en vellykket kampanje er at produsenten får verifisert at det er et marked for produktet og får forhåndsolgt nok til å kunne finansiere produksjonen.
Egenkapital: Aksjebasert-crowdfunding legger til rette for at små investorer kan investere i oppstarts- og vekstselskaper ved å tegne seg i en emisjon. En aksjebasert crowdfunding-plattform gjør det mulig for bedrifter å nå ut til et stort antall mulige investorer ved at prospektet deres blir digitalt tilgjengelig på plattformen.
Ved å bruke video og bilder i tillegg til tekst og finansiell informasjon er det også mye enklere å kommunisere hvem de er og hva bedriften skal bruke pengene til. Det er relativt rimelig, det skaper stort engasjement og oppmerksomhet, og investorene blir ofte også kunder og støttespillere.
Lån: Lånebasert-crowdfunding, også kalt crowdlending, fungerer ved at mange mennesker går sammen om å gi lån til et selskap. Det starter med at selskapet søker om lån hos crowdlending-plattformen. Plattformen gjør deretter en grundig analyse av selskapet, og setter en rente ut fra risikoen.
Når summen av alle lånene tilsvarer det selskapet ønsker å låne, utbetales hele beløpet. Selskapet begynner så å betale renter og avdrag tilbake til långiverne. Crowdlending-aktøren er kun låneformidler, som vil si at den ikke tar del i lånet, men legger til rette for at långiverne kan gi lån til selskapet.
Flere aktører innen ulike typer folkefinansiering
Det har dukket opp en rekke selskaper innen folkefinansiering i Norge de sist årene. Under er en oversikt over en del av disse.
Kilder: Norsk Crowdfunding Forening, Dr Rotem Shneor ved Universitetet i Agder, Cicero Consulting
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt stefan.astroza@cicero.no