Proaktivt å være føre-var

Norske forsikringsselskaper leverer knallresultater år etter år. Med høy lojalitet blant kunder og lite innsyn i prismodeller har selskapene en situasjon mange aktører i andre bransjer bare kan drømme om. Nye aktører med fokus på transparens kan bidra til økt press på de etablerte, og hvis ikke er de juridiske prosessene i EU allerede i gang for å sikre «rettferdig» prising.

Lojalitet koster i det europeiske forsikrings-markedet

Prising av forsikring skal reflektere risiko, og helst kun det. Derfor er det en uting at undersøkelser i en rekke europeiske land har avslørt at lojale kunder straffes med dyrere forsikringer. Fenomenet, som har fått navnet «price walking» eksisterer innen flere bransjer, og har blitt løftet opp som et fokusområde hos den europeiske forsikringsmyndigheten – EIOPA. De omtaler dette som en form for pris-diskriminering ettersom prisforskjellene ikke kan forklares med ulikheter i risiko. EIOPA har derfor indikert større oppmerksomhet mot praksisen med sikte på å styrke forbrukerbeskyttelsen ved å forhindre urettferdig behandling av kunder. Og i Storbritannia og Irland er det nå innført tiltak ved å forby slik prisdiskriminering.

Betydning for det norske markedet?

Uten at praksisen er påvist i det norske forsikringsmarkedet, er vi villige til å påstå at det også i Norge lønner seg å bytte, eller i det minste true med å bytte, forsikringsselskap med jevne mellomrom. Erfaringsmessig så er det ofte rom å gå på, men prisavslag gis sjelden uten en grad av egeninnsats fra kundene.

Prismodellene til forsikringsselskapene er komplekse, og prisingen gjøres med noen få unntak på individuelt grunnlag. Dette har noen fordeler, men også en klar bakside for kundenes del. Der hvor sammenligning av priser har blitt svært enkelt for majoriteten av innkjøp som gjøres, forblir forsikringer vanskelig å sammenligne – og det er helt naturlig. Likevel så er det definitivt rom for forbedring og økt transparens knyttet til prising i bransjen.

Dette vil gi kunder som betaler uforholdsmessig mye anledning til å ta grep.

På nett kan det leses hundrevis av kundeomtaler om forsikringsselskaper som bemerker nettopp grunnmuren i prisvanding – premier som bare blir dyrere og dyrere til tross for at man er lojale kunder uten skadesaker. Fra et kundeperspektiv eksisterer det i minste fall en oppfatning om praksisen også eksisterer i Norge.

Trekker vi paralleller til bankbransjen, så kan vi se mulighetsrommet åpenhet skaper. Når tusenvis av nordmenn velger å søke seg lån i Bulder Bank er det fordi de vet nøyaktig hvilken rente som tilbys allerede før søknaden er påbegynt.

Venter alle på et lovverk?

I Storbritannia og Irland er det allerede innført et lovverk for å bli kvitt prisdiskriminering av lojale forsikringskunder. Når det også i EU jobbes med lignende lovverk, så er det naturlig at vi også i Norge vil se regelendringer i fremtiden med pristransparens og rettferdighet som formål.

Et nytt lovverk medfølger både muligheter og utfordringer for forsikringsselskapene. For selskaper som er føre-var, er det fremdeles god tid til å være et foregangseksempel og bruke åpenhet og rettferdig prising som et konkurransefortrinn. Dette vil bidra til å skape en sterkere langsiktig kundetillit, tiltrekke nye kunder og styrke merkevaren. Det motsatte, å avvente til et nytt lovverk trer i kraft, vil innebære risiko for omdømmet og redusert kundetillit, samtidig som gapet mot fremtidige regulatoriske endringer kan bli større.

Alt i alt koker dette ned til et valg for forsikringsselskapene som føler seg truffet. Er lønnsomhet viktigere enn rettferdig kundebehandling? Vi mistenker at lønnsomhet vil være svaret på både kort og langt sikt, i alle fall så lenge det ikke er konkurrenter eller myndigheter som setter dette høyere på agendaen. Inntil det skjer er det mye som tyder på at det blir kundenes ansvar å sørge for at prisene samsvarer med den risikoen de representerer.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt Helene.walstad@cicero.no