Komplekse bedrifter stiller nye krav til bankene

Helsinki office business building

Mens utlån til privatkunder reguleres strengt gjennom boliglånsforskriften, krever bedriftslån en mer skjønnsmessig behandling fra bankene. Har bankene de nødvendige mekanismene på plass for å sikre de riktige avgjørelsene for selskapene i SMB-segmentet?

Inspirasjon fra litteraturen
En av presangene under årets juletre var boken Noise av psykolog og nobelprisvinner i økonomi, Daniel Kahnemann, sammen med andre anerkjente professorer innen menneskelig beslutningsteori. Boken, som har undertittelen “En mangel i menneskelig dømmekraft”, bryter ned tanken om at eksperter innen sine felt lander på de riktige og rettferdige avgjørelsene.

Forfatterne har gjennomgått hvordan beslutninger tas på en rekke viktige felt og konkludert med at det fremdeles er enorme tilfeldigheter som avgjør, til tross for at beslutninger tas av eksperter og baserer seg på relativt klare premisser og rammer. De analyserer blant annet erstatningssaker i forsikringsbransjen, diagnoser fra leger, domsavsigelser i rettsvesenet og saksbehandlingen av asylsøkere – og tallene gir et klart bilde av et lotteri.

Eksperter på samme felt kan være uenige så ofte som ved 8 av 10 beslutninger. Og mer skremmende, de er ofte uenige med seg selv.

Resultatet blir en inkonsekvens i beslutninger, og en situasjon der dommer, diagnoser og erstatninger avhenger av faktorer som årstid, humør, klokkeslett, vær og vind.

Er dette relevant for bankene?
Dessverre har ikke forfatterne sett på behandling av bedriftslån, så vi kan ikke med sikkerhet si at de samme problemene eksisterer på dette feltet. Men kvalifisert gjetning tilsier at de gjør det.

Vi har tidligere skrevet om hvordan utlånene i større og større grad er rettet mot bransjer som anses som mer komplekse og til selskaper det kreves mer for å forstå hele forretningsidéen. Vi mener også det er liten tvil om at vi trenger en banksektor som bidrar til finansiering av nye og smartere løsninger, og at vekstgarantiordningen til Innovasjon Norge eller private investorer ikke kan avgjøre om bedrifter med gode idéer får luft under vingene. Med dette som bakteppe blir det spennende å se hvordan norske banker vil tilpasse seg for å fortsette å levere gode lån med god presisjon i en stadig mer uoversiktlig situasjon.

Bildet som tegnes av mennesker vi har snakket med som behandler kredittsaker i dag er et overdrevet fokus på «trygge lån» – aller helst til etablerte selskaper med eiendeler det kan tas pant i. Dette stemmer godt overens med tilbakemeldinger fra bedrifter innen SMB-segmentet.

Den digitale utviklingen og et samfunn i endring skaper enorme muligheter for selskaper, men tilgangen på finansiering oppleves fremdeles som en hindring.

Bankene må vurdere bedrifter annerledes
Utviklingen vil bare fortsette å akselerere. Innovasjon skjer stadig raskere, og teknologi og digitale løsninger vil gjøre markeds- og konkurransesituasjonen eksponentielt mer kompleks. Selskaper vokser raskere enn noensinne og veien til å bli utdatert virker stadig kortere.

Konsekvensielt blir jobben til alle som jobber med bedriftslån enda vanskeligere. Omsetning, resultat, balanse og likviditet blir bare noen av komponentene som må tas hensyn til, og bankene forventes å måtte sette seg inn i bedriftene med samme nøyaktighet som investorer gjør. Kanskje bør bankene vurdere investeringer fremfor utlån, men det er en annen diskusjon.

Få, om noen, har kompetansen til å vurdere alle aspekter av en bedrift og hvilke potensielle utfordringer som finnes. Strategi, råvarepriser, bærekraft og logistikk er gode eksempler på kritiske aspekter ved bedrifter som det krever avansert kunnskap å forstå.

Hvilke alternativer finnes?
Og da er vi tilbake til utfordringen – sikre at de rette avgjørelsene tas på tross av et komplisert grunnlag. Et alternativ er å endre rutinene for behandling av søknader for å sikre at flere øyne er innom før man når en avgjørelse. Dette vil redusere antallet feilbeslutninger, men er en ressurskrevende og kostbar metode som sannsynligvis vil forbli forbeholdt de større utlånene.

Alternativt må man se til teknologi. Kunstig intelligens og maskinlæring presenteres ofte som de mest lovende løsningene. Dette krever imidlertid bedrifter som er villig til å overgi utfyllende informasjon om selskapet, samt gode nok datagrunnlag.

Bankene som finner en god og trygg måte å betjene et mer komplekst næringsliv på, vil kunne få en kjempefordel over bankene som kun tilbyr lån med lav risiko, i hvert fall når det kommer til gründere og bedrifter i tidlig fase. Veien dit kan være flere, men det er definitivt en utfordring som både bankene og næringslivet ellers gjør smart i å ta på alvor.


Av Petter Solerød, Analytiker i Cicero Consulting.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no