Internasjonalt har folkefinansiering blitt en anerkjent kilde til finansiering, og i Storbritannia gis 15 prosent av lånene til små og mellomstore bedrifter gjennom folkefinansieringsplattformer, ifølge Norsk Crowdfunding Forening. Folkefinansiering er lite i Norge, men vokser heldigvis raskt.

Dekker et gap

Majoriteten av initiativ som har kommet fra fintech-selskaper de siste årene har stort sett vært forsøk på forbedringer av eksisterende løsninger. Svært lite har medført radikale omveltninger, selv om fintech-selskapenes inntreden har bidratt til forbedringer innen flere deler av bankenes verdikjede. Folkefinansiering er annerledes da den underliggende modellen er såpass ulik det som allerede tilbys av finansieringsmuligheter, og medfører dermed innovasjon på produktsiden.

Folkefinansiering er det området hvor fintech-selskaper virkelig har lykkes med å utvikle innovative nye produkter og tjenester. Samtidig har aktørene funnet en posisjon som komplementerer bankenes markedstilbud.

Mange bedrifter opplever det som vanskelig å få tradisjonell bankfinansiering, og da kan folkefinansiering være en god løsning. Folkefinansieringsaktørene dekker dermed et finansieringsgap som bidrar til å gi potensielt levedyktige bedrifter tilgang til kapital.

I tillegg til at folkefinansiering treffer et reelt kundebehov, er det sunt at det har vokst frem en rekke aktører som satser på dette i Norge. Dette fokuset vil forhåpentligvis bidra til at vekstraten innen folkefinansiering tiltar ytterligere de kommende årene.

Forretningsmodell som skaper merverdi

De fleste plattformer tilbyr tjenester utover selve formidlingsplattformen. Lånebaserte plattformer samler informasjon om låntaker og investeringsprosjektet, og foretar en kredittvurdering av låntaker. Videre kan plattformer også organisere et annenhåndsmarked for kjøp og salg av unoterte aksjer, slik som Dealflow nylig lanserte.

I tillegg til å dekke bedrifters behov for finansiering, så bidrar folkefinansiering med ytterligere verdi som skiller seg fra tradisjonell bankfinansiering. Ved å få potensielt hundretalls personer til å plassere sparepenger i nettopp ditt prosjekt bidrar denne modellen til å validere et markedspotensial. Særlig er dette relevant for bedrifter med ambisjon om å lansere et nytt produkt eller en ny tjeneste. For særlig tidligfase-bedrifter er dette unik innsikt å få så tidlig som mulig. I tillegg får bedriften mange ambassadører som alle er opptatt av at prosjektet skal lykkes.

Selv om folkefinansieringsplattformene kun formidler lån, og ikke har lån på egen balanse og bærer tapsrisikoen selv, har de fremdeles insentiver til å vurdere risiko nøye. Dårlige risikovurderinger som leder til store tap hos en plattform, vil ikke kun svekke denne enkeltaktøren, men potensielt også svekke tilliten til folkefinansiering som sådan. Folkefinansieringsaktørene er avhengig av å bygge solide modeller og metoder for risikovurdering. FundingPartner ble nylig tildelt 9,1 millioner kroner for sin kredittmodell fra Forskningsrådet. Dette er midler som kommer godt med for videreutvikling av allerede avanserte modeller.

Ciceros fintech-map viser mange aktører som satser på folkefinansiering
Positive ringvirkninger

Selv om det fører med seg betydelig økonomisk risiko å investere i oppstartsbedrifter er det også flere positive effekter som gjør seg gjeldende. Når vi vet at tilgang på kapital er en av de største utfordringene blant gründere vil ethvert bidrag være kritisk for selskapets overlevelse og vekst.

For investorer kan investeringer være en mulighet til å lære. Gjennom å investere i en oppstartsbedrift får man som investor et insentiv til å holde seg oppdatert på teknologien som selskapet bruker, bransjen den befinner seg i, markedsutsikter og regulatoriske forhold. Dersom selskapet går godt og investoren får «blod på tann» kan det tenkes at vedkommende vil vurdere å reinvestere avkastningen i andre bedrifter. Dette vil kunne gagne både investoren og oppstartsmiljøet. Det er også særlig positivt at både Folkeinvest og Dealflow har rundt 20 prosent kvinnelige investorer på sine plattformer.

Vi mener at folkefinansiering representerer et spennende tilskudd til låneuniverset og det er tydelig at disse aktørene lever godt i samspill med etablerte banker og meglerhus. Slike plattformer er også positivt for oppstartsmiljøet gjennom at det blir enklere for flere selskaper å få tilgang til sårt trengt kapital. For privatpersoner er det flere faktorer som tilsier at det å investere i småbedrifter kan være fornuftig, såfremt at de er innforstått med at pengene kan gå tapt. Skulle dette skje så har man uansett utført en god gjerning ved å støtte oppunder morgendagens næringsliv.

Av Stefan Astroza, analysesjef i Cicero Consulting


Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt stefan.astroza@cicero.no