Endelig kan alle nordmenn med innskuddspensjon eller pensjonskapitalbevis samle dette i en Egen Pensjonskonto (EPK). Vi er nok mer begeistret for dette enn nordmenn flest, men vi tror ikke det blir en så stor byttefest som mange håper på. Det er det flere årsaker til.

Kjærkomment tilbud
Med økonomibakgrunn, og en interesse for personlig økonomi som vi liker å tro at ligger godt over middels, er pensjon noe som interesserer oss i Cicero. En invitasjon til å kunne forvalte vår egen pensjonsformue ser vi derfor på som kjærkommen. Vi tenkte det skulle være en enkel jobb å sjekke pensjon fra tidligere arbeidsgivere og å sammenligne det opp tilbudet fra andre pensjonsleverandører. Fra et økonomisk ståsted er det spesielt avkastningen på pensjonen og hva forvaltningen av dette koster som er relevant, samt muligheten til å se hvilke ulike pensjonsprofiler som tilbys. Mens Norsk pensjon viser forvaltningshonorar og administrasjonsavgift på eksisterende innskuddspensjonsavtale når man logger inn på egen pensjonskonto, så hadde vi håpet at aktørenes egne innloggede sider ville gi oss et bedre bilde av avkastningen over tid. Norsk Pensjon viser i det minste hva forvaltningen har kostet, noe som er mer enn hva enkelte pensjonsaktører kan skryte av.

Mer informasjon, takk!
For oss som synes at det å sjekke hvor mye renter som har blitt kreditert kontoen er et større høydepunkt på nyttårsaften enn rakettene, så sier det seg selv at vår  interesse for avkastningen på pensjonssparingen er minst like stor. Skuffelsen var derfor stor når vi skulle logge inn hos ulike ledende pensjonsleverandørene for å sjekke hvordan avkastningen har vært på innskuddspensjonen over tid. Blant de største aktørene i markedet så er det nær sagt ingen informasjon å finne om hvordan pensjonen har utviklet seg. At det sendes ut et årlig digitalt brev i postkassen med avkastning for året tar vi ikke med i beregningen. For den posten er det vel ingen som sjekker?

Skal det virkelig være nødvendig å mestre prosentregning av avkastning for å klare å velge en pensjonsprofil med best avkastning?

Vår oppfatning er at flere opplyser om avkastning i absolutte kroner, men ikke i prosent, noe som gjør det vanskeligere å sammenligne historisk avkastning opp mot hva andre aktører kan vise til. Skal det virkelig være nødvendig å mestre prosentregning av avkastning for å klare å velge en pensjonsprofil med best avkastning?

Kilde: Finansportalen.
Gebyroversikten viser det årlige totalgebyret (i kroner) for leverandørenes rimeligste alternativer ved en sparesaldo på 100 000 kroner. For flere av aktørene er dette pensjonssparing med lav eller ingen aksjeandel. Totalgebyret utgjør summen av administrasjonsgebyr og forvaltningshonorar.

Kostnadsbildet teller
De fleste privatkundene som bytter bank gjør dette på grunn av pris. Bildet vil nok være mer sammensatt for de som flytter pensjonen sin, men kostnadsbildet er likevel høyst relevant. Misnøyen er derfor stor når vi hos en aktør ikke finner noen ting om hva pensjonsprofilen man har valgt koster å forvalte. Kanskje er den gratis? I så fall burde dette vært blåst opp og brukt som tidenes innsalg for å kapre nye kunder.

Pensjon er dessverre lavinteresse og oppleves som komplekst. Det å fjerne noen kostnader her og prosenter der er kanskje aktørenes måte å forenkle noe som oppfattes som komplisert. Vi håper ikke det er tilfelle, og forventer at dette blir bedre i tiden som kommer. Nå  som man ønsker at markedet skal bli mer transparent og at det skal bli lettere for nordmenn å sammenligne og bytte selv.

Stammespråk og forkortelser
Mens enkelte politikere beskyldes for tåkeprat, er mange banker og finansinstitusjoner gode på stammespråk. EPK, ASK, OTP, IPS og ETF er spareforkortelser som kan vippe de fleste av pinnen. En undersøkelse DNB har utført viser at kun 10 prosent vet hva Egen Pensjonskonto (EPK) betyr.

At ikke aktørene legger opp til en tydeligere og enklere retorikk syns vi er leit. Vi frykter at det vil føre til at mange nordmenn ikke vil endre den gjengse oppfatning av at pensjon er vanskelig å sette seg inn i. At de ikke vil forstå verdien av EPK og viktigheten av å ta aktive valg som vil påvirke hva de får utbetalt i pensjon. For pensjonssparere flest er det så lett å feie det under teppet og tenke at det er så lenge til uansett. Derfor er det så viktig at det brukes et tydelig og enkelt pensjonsspråk som folk flest kan forstå. Slik vil det bli enklere å ta gode, veloverveide valg i dag, som vil ha stor betydning for ens livskvalitet når man trer over i pensjonistenes rekker.

For pensjonssparere flest er det så lett å feie det under teppet og tenke at det er så lenge til uansett. Derfor er det så viktig at det brukes et tydelig og enkelt pensjonsspråk som folk flest kan forstå.

P for Pensjonsbanken
Ikke overraskende tar DNB en tydelig posisjon ved å lansere kampanjen “P for Pensjonsbanken”, med hjelp av reklamevideoer i beste sendetid og annonser på landets mest populære nettsider. Norges største bank har en unik posisjon til å gå seirende ut av pensjonskampen. De har kundeforholdene, de har kompetansen, de har de digitale flatene og de har ressursene til å kommunisere dette til både kunder og ikke-kunder. DNB viste også at de mener alvor innen pensjonsmarkedet da de i fjor sommer kjøpte KLP Bedriftspensjon. I tillegg har de nå åpnet appen Spare for alle, og håper dette skal være et av deres fremste våpen i EPK-kampen.

V for Valgfrihet
Heldigvis er det fremoverlente aktører som ønsker å utfordre mastodontene i pensjonskampen. Nordnet, Kron og Duvi er ambisiøse aktører som ønsker en bit av pensjonspengene til 1,5 millioner nordmenn. Vi mener at Nordnet har et klart fortrinn med sine 230 000 aktive kunder som allerede er i sparemodus. Nordnet tilbyr også kundene sine en valgfrihet som blir satt pris på av de viderekomne, med et tilbud av over 800 fond og 1000 ETF, som kommer i tillegg til de ordinære pensjonsprofilene. Kron har gjennom sin avtale med Akademikerne, og deres 200 000 medlemmer, også lagt et godt grunnlag. Det er positivt med utfordrere, men særlig Duvi tror vi har en tøff oppgave foran seg når de, med sin relativt ukjente merkevare, skal overbevise nordmenn om å flytte et produkt de ikke bryr seg nevneverdig om til en aktør de færreste har hørt om. Den lille andelen “early adopters” blir det kanskje lettere å overbevise.

Cicero Analyse, først publisert i januar utgaven av Ciceros markedsrapport innen bank

Startskuddet har gått
Siden EPK kun har eksistert i noen få dager, så er det for tidlig å gi en fellende dom over hvordan bankene tilbyr og formidler pensjon til sine kunder. Skal vi forsøke å gi noen velmente råd på veien, så er vårt råd at informasjonen må bli bedre og at stammespråket må lukes ut. Ja, det er vanskelig å gjøre pensjon enkelt, men bankene som setter seg inn i kundenes posisjon, med et utenfra og inn-perspektiv, tror vi har gode forutsetninger for å lykkes.

Til slutt er det bare å oppfordre (nær sagt) alle nordmenn med innskuddspensjon om å våkne opp fra pensjonsdvalen og å starte med å ta stilling til hvem de tror kan forvalte deres pensjon best mulig. Valgene som tas nå kan bety noen kroner, og til og med millioner, fra eller til om noen tiår.

Av Petter Nybakk, Analyseansvarlig Bank Cicero Consulting.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.nybakk@cicero.no