Når gjeldsordningen endelig ble lansert sommeren 2019 var mange spente på hva som kom til å bli konsekvensene. Nå kan vi begynne å se virkningene og det er ingen tvil om at ordningen har oppnådd ønskede effekter for gjeldsbildet i privatmarkedet.

Utviklingen i markedet måtte snus
Det siste året har utviklingen i kredittmarkedet blitt viet stor oppmerksomhet i det norske mediebildet. Den totale forbruksgjelden synker for første gang på årevis, men nyhetssaker om økning i mislighold har dukket opp kvartalsvis i forbindelse med rapporterte tall. I januar kom tall fra 2020 som viste en markant økning i antall gjeldsordningssaker. Mange vil nok oppfatte dette som et tegn på en negativ utvikling, men vi mener dette er nødvendige, kortsiktige negative virkninger, som det er naturlig at dukker opp i jakten på et mer bærekraftig norsk kredittmarked.

Mange vil nok oppfatte dette som et tegn på en negativ utvikling, men vi mener dette er nødvendige, kortsiktige negative virkninger, som det er naturlig at dukker opp i jakten på et mer bærekraftig norsk kredittmarked.

Åpenhet og innsyn 
Det norske kredittmarkedet, med forbrukslånsbankene i spissen, har det siste tiåret beveget seg stadig nærmere stupet. Det var derfor helt nødvendig med betydelige tiltak for å snu denne utviklingen. Et langvarig problem i markedet har vært utlånspraksisen, som har ført til gjeldsnivåer som vært vanskelige å betjene for en stor andel forbrukere og husholdninger. Dessverre har ikke tallene i illustrert den faktiske situasjonen. Dette skyldes at mange har benyttet seg av nye lån for å unngå mislighold på gammel gjeld. Nå som gjeldsregisteret i stor grad setter en stopper for denne praksisen, avsløres den faktiske virkeligheten for nordmenn som er belånt langt over ørene. Økningen i misligholdt gjeld, og antallet gjeldsordninger, synliggjør hva den usunne utlånspraksisen har ført til. I tillegg tydeliggjøres det at et gjeldsregister, som suppleres med nye krav til bankene, var et helt nødvendig grep.

Det er fremdeles mange som er skeptiske til ekskluderingen av boliglån, billån og studielån i registrene. Vi er helt enig i at gjeldsregistrene bør omfatte all gjeld og at spesielt studielån, som er usikret gjeld, bør inkluderes så raskt som mulig.

Gjeldsregisteret er ikke nok
Selv om implementeringen av Gjeldsregisteret har vært et viktig verktøy, mener vi at det fremdeles er et stort behov for mer proaktive tiltak. En undersøkelse gjennomført for DNB i 2019 viste at fire av frem unge mener det er for lite opplæring innen privatøkonomi i skolen. I fjor høst ble det lansert nye læreplaner med et økt fokus på økonomi og budsjettering. Økt opplæring tror vi blir viktig for å øke kunnskapsnivået innen privat økonomi  blant yngre generasjoner, og forhåpentligvis sørge for at det store flertallet tar sunnere økonomiske beslutninger i fremtiden.

Selv om implementeringen av Gjeldsregisteret har vært et viktig verktøy, mener vi at det fremdeles er et stort behov for mer proaktive tiltak

Men, dessverre er det mange som ikke fikk en god og grunnleggende opplæring i privatøkonomi med seg i sekken når de avsluttet sin skolegang. Finans Norge har tatt til orde for pålagt kurs for personer med gjeldsordning. Vi mener dette bør tilbys til alle, også de som ikke allerede har havnet på tynnisen. Her bør myndighetene på banen med både nettbaserte og fysiske opplæringstilbud for de som trenger det – gjerne i samarbeid med banker og andre aktører. Gjeldsregisteret, og grunnleggende økonomiopplæring i skolen, mener vi bør sees på som den første byggeklossen i arbeidet med å skape økt forståelse om personlig økonomi blant forbrukere, samt et sunnere og mer bærekraftig kredittmarked.

Av Petter Solerød, Analytiker Cicero Consulting.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.nybakk@cicero.no