DNB slo nylig et slag for å fjerne boliglånsforskriften og la bankene vurdere søknadene på egenhånd. Vi slenger oss gjerne med på denne forespørselen, men mener en endring må komme sammen med økt ansvarliggjøring og et svakere kreditorvern.
Mange holdes utenfor boligmarkedet
I et innlegg i Dagens Næringsliv den 26. januar slår DNB, ved konsernsjef Kjerstin Braathen, et slag for å fjerne dagens boliglånsforskrift. Dette har DNB ment lenge, men innlegget har igjen satt temaet på dagsorden.
Storbankens argument er enkelt; dagens regelverk holder vanlige folk utenfor boligmarkedet. Og det stemmer godt. Så sent som i høst viste tall fra Statistisk Sentralbyrå at over halvparten av personene mellom 20 og 29 i hovedstaden hadde fått hjelp av foreldre til kjøp av sin første bolig. Tallene er ikke like store for resten av landet, men også i andre storbyer kreves det ofte økonomisk støtte fra familie for å komme seg inn på boligmarkedet.
Nettopp dette bruker DNB som argument for at forskriften bør skrotes. I stedet for å bidra med å stabilisere boligmarkedet og gjeldsveksten i norske husholdninger, bidrar ordningen til å skape enda større forskjeller der barn fra rikere familier får innpass og unge voksne uten disse mulighetene er sjanseløse.
Det er vanskelig å være grunnleggende uenig i noe av det DNB trekker frem av argumentasjon.
Sannheten er at ordningen, som ble introdusert i 2015 som en midlertidig løsning, i svært liten grad har oppnådd det den lovet. Derfor mener vi at myndighetene bør ta innspillet fra Norges største bank til seg og sette en sluttdato for ordningen. Samtidig mener vi myndighetene bør vurdere andre tiltak hvis vi ser at bankene blir for løsslupne i utlånsrutinene sine.
Sykepleierindeksen nærmer seg bunnivå i Oslo
Sykepleierindeksen er mye brukt for å vise hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. For å ta Oslo som et eksempel, så har indeksen falt fra 13 av 100 boliger i 2013 til 2 av 100 boliger i 2021. Selv om galopperende boligpriser førte til at sykepleierindeksen var tilsvarende lav før finanskrisen, så er fasiten ganske enkel – innføringen av maksimal gjeldsgrad har ført til et varig negativt skift for indeksen for Oslo.
Og nettopp kravet til gjeldsgrad og at kunden maksimalt kan låne fem ganger egen inntekt, er noe vi mener bankene bør få større frihet til å vurdere selv. Det gjelder uavhengig av om kunden er sykepleier, snekker eller en kunde banken kjenner svært godt og vet er en ryddig kunde. Bankene bør ha større frihet til å styre dette selv.
Det norske kreditorvernet er for sterkt
Selv om vi er enige når DNB argumenterer for at bankene bør få «bruke sin markedskunnskap og utøve godt bankhåndverk», så bør dette komme med noen begrensninger.
I Norge har vi et enormt sterkt kreditorvern, der bankene i teorien kan låne ut penger over en lav sko, vel vitende om at staten hjelper til å få pengene tilbake dersom kundene ikke betaler frivillig. For forbrukslånsbankene har denne ordningen bidratt med milliarder av kroner i reduserte tap.
Dersom bankene nå skal få friheten til å gi lån til hvem de vil, bør de også i større grad stå for tapene som oppstår ved feilvurderingene. Vi sier ja takk til en avslutning av dagens boliglånsforskrift, men den bør komme hånd i hånd med lovendringer som holder bankene ansvarlig når mislighold på lån skyldes dårlig bankhåndverk.
Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.solerod@cicero.no