Når SpareBank 1 og DNB kjøper brorparten av Uni Micro, en av landets ledende leverandører av økonomisystemer, viser de at de forstår hvilken trussel regnskapsleverandørene har blitt, og at de på ingen måte vil gi fra seg kunderelasjonene uten kamp.

Dragkampen i bedriftsmarkedet når nye høyder
I likhet med personmarkedet foregår det nå en dragkamp i SMB-markedet om hvem som skal eie kundeflaten når SMB-kundene tilbys nye digitale tjenester. Mens det på personmarkedet utspiller seg en kamp mellom de etablerte bankene, nye fintech-selskaper og internasjonale IT-giganter, er det andre som inntar rollene på bedriftssiden.

Foruten den tradisjonelle konkurransen innad i bankbransjen, vier stadig flere regnskapsleverandører økt oppmerksomhet til SMB-kundene. Enkelte banker forsøker å sluse SMB-kundene inn i bankens grensesnitt, mens regnskapsleverandører på sin side verdiøker tjenestespekteret ved å tilby banktjenester direkte i regnskapssystemet. Bransjeglidningen mellom bank og regnskap er blitt et faktum, og SMB-bedriftene foretrekker regnskapssystemet.

Regnskapssystemet er den arbeidsflaten bedrifter bruker mest for å holde oversikt over bedriftens økonomi, mens nettbanken brukes i langt mindre grad til det formålet. Vår kundeundersøkelse fra i fjor viste at 54 prosent bruker regnskapssystem som et virkemiddel for å holde oversikt over bedriftsøkonomien, mens 28 prosent svarer det samme om nettbanken. På spørsmål om i hvilken flate bedriftene kunne tenke seg å samle oppgaver, som i dag må utføres i ulike systemer, så er kundene klare i sin tale. Hele 64 av småbedriftene ønsker å utføre banktjenester via regnskapssystemet. Dette er en utfordring for bankene, ettersom flere leverandører av regnskap- og økonomisystemer ønsker å gjøre nettbanken overflødig, ved å integrere bank i regnskapssystemet. 



Kilde: Norstat, Cicero Consulting 2020, n=1000

Bankene befinner seg nå i en posisjon hvor kundeeierskapet i SMB-markedet utfordres. Det er flere veier for å sikre at bankene ikke blir en råvareleverandører. Å tilby en regnskapstjeneste, på høyde med spesialistene på økonomisystemer, virker definitivt som rett vei å gå for noen banker.

Et fornuftig, og spennende oppkjøp
Med det som bakgrunn virker oppkjøpet av Uni Micro svært fornuftig. Vestlandsselskapet ble stiftet i 1986 med mål om å forenkle arbeidshverdagene for små og mellomstore bedrifter. Gode løsninger og innovasjon på agendaen har, etter 35 år, gitt regnskapssystemet nesten 40 000 brukere og en sterk posisjon i markedet. Bankene har derfor skaffet seg et godt utgangspunkt og virker motiverte til å ta opp kampen.

Regnskapsløsningen som DNB har tilbudt kundene frem til nå har ikke vært myntet på de større selskapene, men også her ønsker man nå å konkurrere. Vi tror at gode regnskapsløsninger rettet mot både oppstartsbedrifter, samt de mer etablerte, vil føre til at mange bedrifter blir i banken fremfor å gå på jakt etter andre regnskapssystemer. Men skal de lykkes med dette må innsalget av bank- og regnskapspakken fremstå som sømløs, rimelig, relevant og sidestilt med andre tilgjengelige løsninger på markedet. Et marked hvor mange løsninger har en høy utviklingshastighet. Det er derfor viktig at bankene ser på dette oppkjøpet som startskuddet for deres kamp og ikke hviler på at de nå tilbyr et godt regnskapssystem.

Våre undersøkelser viser at viktigheten av regnskapssystem vokser i takt med bedriftens størrelse – særlig når bedriften bikker 15 ansatte og blir mer profesjonalisert.


Kilde: Norstat, Cicero Consulting 2020, n=1 000

Regnskapsføreren får en viktig rolle
For de minste bedriftene står regnskapsførerne sentralt i å holde oversikt over økonomien. Våre undersøkelser viser at viktigheten av regnskapssystem vokser i takt med bedriftens størrelse – særlig når bedriften bikker 15 ansatte og blir mer profesjonalisert. Flere av utfordringene bedriftene sliter med kan fint løses gjennom digitale selvbetjeningsløsninger, men mange foretrekker å sette hele eller deler av dette arbeidet ut til en regnskapsfører.

Vi tror dette behovet kommer til å eksistere i lang tid fremover. Særlig vil SpareBank 1-bankene som har regnskapshus som en integrert del av konsernet ha et fortrinn når de kan skilte med både gode selvbetjente bank- og regnskapsløsninger, men også rådgiverkompetanse fra begge leirer. Dette er noe DNB også vil jobbe for å videreutvikle. Banken skriver på sine nettsider at de er «..åpen for samarbeid med alle regnskapsførere og regnskapskontor». I tillegg informerer de om at et konsept for samarbeid mellom DNB Regnskap og regnskapsfører er under utarbeidelse.

“Frenemies” i praksis
I pressemeldingen fra DNB, vedrørende oppkjøpsnyheten, trekkes paralleller til Vipps-satsningen. I motsetning til Vipps, som har over 100 banker på eiersiden, er det foreløpig kun 15 i Uni Micro. Da DNB inviterte “hele” bank-Norge inn på eiersiden noen år tilbake var det for å ruste norsk bankbransje til å vinne kappløpet innen betaling i konkurranse med nordiske og internasjonale aktører.

Selv om rammebetingelsene er noe annerledes denne gang, er fremdeles trusselen fra aktører utenfor bankbransjen til stede. Rikard Søreng, leder for innovasjon og kundereiser i corporate banking i DNB, bekrefter overfor Cicero at DNB, SpareBank 1 og Uni Micro er åpne for samarbeid med andre banker rundt satsingen.

Bankene er konkurrenter, men kan jobbe sammen om å gjøre bedriftskundes virksomhetsstyring enklere og bedre.

Rikard Søreng, leder for innovasjon og kundereiser i corporate banking i DNB, til Cicero

Det blir derfor interessant å se hvorvidt dette oppkjøpet er starten på nok et omfattende bransjesamarbeid hvor konkurrenter samler krefter mot et felles trusselbilde.

Hvilken posisjon tar Visma?
Samlet har DNB og SpareBank 1-alliansen 46 prosent markedsandel målt i brutto utlån til bedriftsmarkedet. Når disse bankene fremover aktivt vil anbefale sitt nye regnskapssystem til sine bedriftskunder, blir det interessant å se hva dette betyr for eksisterende systemleverandører i ERP-markedet. Vi er særlig spent på hvordan Visma vil respondere.

For den soleklart største aktøren innenfor regnskap- og økonomisystemer i Norge er nettopp Visma. Regnskapsgiganten har i en årrekke jaget vekst gjennom både egenutviklede tjenester og en oppkjøpsbølge vi sjelden har sett maken til her til lands. Dette har ført til en dominant posisjon, der Visma kan påberope seg å eie de tre regnskapssystemene med flest brukere. I tillegg dominerer de innen flere andre segmenter gjennom sitt tilbud av økonomiverktøy for bedrifter.

Kide: Cicero kartlegging januar 2021. Oversikten er ikke uttømmende

Men, som nevnt tidligere, vil mye av suksessen til bankenes nysatsing avhenge av at de lykkes med å hindre bedriftene i å jakta på nye løsninger i markedet. Hvis bankenes egen tjeneste, er av høy kvalitet og scorer høyt hos bedriftene, vil trolig mange bli værende.

Hvordan Visma vil svare på denne nysatsingen gjenstår å se, men ser man til andre land Visma opererer i finnes det signaler om selskapets ambisjoner. I Sverige mottok Visma konsesjon som finansforetak høsten 2019. De har de allerede lansert egenutviklede finansieringstjenester i Visma eEkonomi. I Norge har Visma i dag et samarbeidet med Aprila Bank om lignende løsning. I fjor høst ble Aprila Bank imidlertid informert om Vismas planer om å erstatte deres spot factoring-produkter i Tripletex og Visma eAccounting med egne løsninger. Dette forventes å skje i løpet av andre kvartal i år.

Regnskap Norge har lenge presset på Konkurransetilsynet angående Vismas dominerende markedsposisjon, og Visma har nå opplysningsplikt for nye oppkjøp. Senest i desember, når Visma annonserte sine planer om å kjøpe Sticos, en annen norsk regnskapsleverandør, ble det uttrykket bekymringer om utvalg og sunn konkurranse i regnskapsmarkedet.

Spørsmålet blir om Visma vil utfordre bankene på deres hjemmebane i årene som kommer. Hvis så, vil de nøye seg med finansieringstjenester eller vil de gå etter hele pakken? Vi mener SpareBank 1 og DNBs oppkjøp er et godt trekk, som vil gjøre dem mer motstandsdyktige i en fremtidig kamp, så venter vi spent på Vismas motsvar i tiden fremover.

Av Petter Solerød, Analytiker Cicero Consulting.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt stefan.astroza@cicero.no