Bank er sjelden et hett tema i sosiale sammenhenger. Derfor er det nærmest rørende å se at DNBs varslede oppkjøp av Sbanken har skapt så stort engasjement. Tusen negative kommentarer på Facebook har blitt fulgt opp med egne grupper som taler imot oppkjøpet. I disse gruppene planlegger nåværende kunder å kjøpe opp eierandeler i Sbanken slik at DNB ikke får tilslag for sitt krav om å kjøpe minst 90 prosent av eierandelene i Sbanken. For selv om oppkjøpsplanene gir mange kunder i Sbanken en bismak, og oppmerksomheten i stor grad kommer med negativt fortegn, så er det imponerende å se det store kundeengasjementet DNBs oppkjøpsplaner har skapt. 

Skjermdump fra folketsaksjon.no

Hvorfor Sbanken?

Det er nok flere grunner til at DNB ønsker å kjøpe Sbanken. Helt siden Skandiabanken så dagens lys har de vært en stein i skoen til DNB. Siden etableringen i 2000 har banken vært den digitale utfordreren som er gebyrfri, transparent, innovativ og som har Norges mest fornøyde bankkunder. Med på lasset får også DNB 3 prosent av boliglånsmarkedet i Norge.

Vi tror det er vel så interessant for DNB at Sbanken hadde en markedsandel på hele 25,8 prosent av netto fondskjøp for norske personkunder.  DNBs ambisjoner med sin spareapp, og mulighetene som er skapt med et mer åpent og transparent pensjonsmarked, har gjort Sbanken til et interessant oppkjøpsmål for Norges største bank.

Sbanken har klart å skape “gebyrfrihet” som fortrinn

“Er du imot at DNB skal kjøpe vår kjære, kundevennlige og ikke minst gebyrfrie Sbanken? Da er dette gruppa for deg. Trykk “like” og du er en del av gruppa.”

Slik lyder beskrivelse av gruppen som ønsker å stoppe oppkjøpet av Sbanken. Faktum er at de fleste banktjenester i dag er gebyrfrie. Sammenligner vi DNBs og Sbankens gebyrer for ordinære kunder, så er det kun DNBs termingebyr som skiller de to aktørene nevneverdig fra hverandre.

Sbanken har, som alle andre banker, et årsgebyr på bankkort. Helt gebyrfri er de dermed ikke, men dette har de på mesterlig vis lykkes med å få sine egne kunder til å glemme eller overse gjennom sitt arbeid med å bygge en merkevare som assosieres med å være gebyrfri, rettferdig og kundevennlig.

Hva skjer med Sbanken?

Fra utsiden er det vanskelig å tolke DNBs planer for et eventuelt oppkjøp av Sbanken. Skal DNB sluke Sbanken slik de gjorde med Postbanken, eller skal de beholde Sbanken som en egen entitet?

– Selv om vi har mer tro på oppkjøpet om Sbanken får leve videre som en egen entitet, så tror vi ikke på det som et sannsynlig utfall.

Utfra kommentarene fra DNB å bedømme ser det ikke ut til at dette er helt forankret internt. En ting er i hvert fall sikkert; vi har mer tro på det alternativet som Ottar Ertzeid i DNB skisserer der DNB vil oppløse Sbanken så raskt som mulig dersom kjøpet godkjennes. For hvilke incentiver har DNB for å drive Sbanken videre som i dag, når Sbanken på mange områder er akkurat det DNB ønsker å være. Hvis oppkjøpet går igjennom mener vi det er et spørsmål om når, og ikke om, Sbanken blir en del av DNB.

Samtidig er det en fare for at en innlemmelse av Sbanken i DNB vil kvele Sbankens kundesentrisme og innovasjonsevne, og den unike merkevaren de har bygd opp over tid. De første til å forlate Sbanken er de som har flyktet til Sbanken etter å ha vært misfornøyde kunder i DNB, noe også meldinger fra Bulder Bank og andre digitalkonsepter tyder på. Selv om vi har mer tro på oppkjøpet om Sbanken får leve videre som en egen entitet, så tror vi ikke på det som et sannsynlig utfall.

Ikke bare DNB som vil tjene på oppkjøpet

Ved utgangen av 2020 hadde Sbanken 476 000 kunder. Om de 6 000 engasjerte medlemmene i Facebook-gruppa forsvinner fra Sbanken, så tror vi neppe dette er noe DNB mister nattesøvnen over. Spørsmålet er om kundeflukten stopper med dem. I kjølvannet av oppkjøpsplanene er det aktører i markedet som nå ser sitt snitt til å kapre Sbankens kunder som nå vurderer å bytte bank.

– Det er ingen tvil om at heldigitale banker kan tjene på vissheten om at Sbanken nå kan slukes av DNB.

Bulder Bank, som har vært ute og fristet sinte Sbanken-kunder, sier de har mottatt lånesøknader for 2 milliarder kroner i løpet av de fem dagene etter at opppkjøpsplanene ble kjent.

I tillegg har de satt ned utlånsrenten og lansert rentegaranti ut 2021 for å lokke til seg flere kunder. Tatt i betraktning at Bulder ved årsskiftet hadde en låneportefølje på kun 7 milliarder kroner, så kan dette sies å være en imponerende vekst på kun fem dager.

Mindre kjente Himla Banktjenester fra Fana Sparebank har også vært synlige med bannerannonser de siste ukene, med argumenter om at de gir god pris og ikke er til salgs. SpareBank 1 oppfordrer på sin side at nordmenn ikke bytter bank i sinne, samtidig som de fremhever seg selv som et godt alternativ for misfornøyde bankkunder.

Det er ingen tvil om at heldigitale banker kan tjene på vissheten om at Sbanken nå kan slukes av DNB. I tillegg tror vi et eventuelt oppkjøp kan åpne døren for nye aktører som ønsker å kapitalisere på misfornøyde kunder på jakt etter et nytt hjem for sine penger og låneavtaler.

Kanskje vil vi se nye heldigitale og prisutfordrende bankkonsepter som lanseres den neste tiden – sultne på å kapre den posisjonen Sbanken hittil har hatt.


Av Petter Nybakk, Analyseansvarlig for bankområdet i Cicero Consulting.

Foto: DNB og Sbanken