Norsk næringsliv er i kontinuerlig endring. Bransjer revolusjoneres, spillereglene endres, og dagens nyskapninger blir fort morgendagens hyllevare. Håndteringen av risiko ved utlån har alltid vært en utfordring for långivere. Raske omstillinger, en uforutsett pandemi, og en lynrask teknologisk utvikling der umoden teknologi testes og utforskes, gjør at dette risikobildet endrer seg raskere enn før. Vil et stadig skiftende risikobilde gjøre det enda vanskeligere for bankene å ta de riktige valgene for fremtiden?

Koronapandemien vil ha varige konsekvenser

Vi begynner nå å se slutten på koronapandemien, og med det følger en forventning om at livene våre vil begynne å normalisere seg mot høsten. Tiden er derfor inne for at bankene gjør en grundig vurdering av sin utlånsportefølje. En rekke bransjer vil raskt komme tilbake til en situasjon tilsvarende den de befant seg i før pandemien. For andre næringer vil konsekvensene være mer langvarige eller i verste fall permanente.

En gjennomgang av bankenes totale utlån til bedrifter viser at utlån til næringseiendom fremdeles er den største posten – med god margin. Bankene har så langt hold utlånstapene nede fordi de har lav eksponering for bransjer som er rammet hardt av pandemien. Selskapene innen eiendomssektoren har så langt kommet seg helskinnet gjennom pandemien, og Norges Bank var i fjor sommer ute med sine spådommer om at bransjen ikke vil gi store tap for bankene. Vi er ikke like optimistiske når vi forsøker å se enda lenger frem i tid.

Det må spesifiseres at skepsisen ikke gjelder alle former for næringseiendom. Det er lite som tyder på at markedet for lagerbygg, fabrikker eller offentlige bygg vil endre seg, og bruken av hoteller, restauranter, kinoer og teatre er også forventet å normalisere seg på sikt. Men noen bransjer er nok endret for godt, og det er spesielt to sektorer vi mener kan utgjøre en risiko for økte tap på utlån på sikt.

Økt netthandel utfordrer fysiske butikker

Den første sektoren som vil merke konsekvensen av korona er detaljvarehandelen. Over hele landet har bedrifter innen denne bransjen overlevd på støtteordninger siden mars i fjor, og disse ordningene nærmer seg sluttpunktet. Et år med restriksjoner har ført til både økt utbredelse og økt bruk av netthandel. Selv om mange vil returnere til den lokale skobutikken, er det naturlig å forvente at mange butikker vil slite fremover. Koronapandemien alene er ikke skyld i dette, men har nok bidratt til en akselerasjon av en allerede pågående trend der netthandel og hjemlevering stadig øker.

Behovet for kontorplasser vil falle

En annen forventet varig konsekvens vil være bruken av hjemmekontor. Det siste året har majoriteten av norske arbeidstakere jobbet hjemmefra, og undersøkelser viser at mange ønsker å jobbe hjemmefra også etter restriksjonene er hevet. Tall fra både YouGov og Instituttet for fremtidsforskning i København viser at nordmenn ønsker økt bruk av hjemmekontor, og McKinsey & Co. spår at nordmenn vil få det som de vil. Konsulentselskapet spår at mer enn 20 prosent av den globale arbeidsstyrken vil bruke majoriteten av sine arbeidsdager borte fra arbeidsplassen. Flesteparten av disse utgjør naturligvis de som jobber bak en dataskjerm og som før pandemien fylte opp landets kontorbygg.

– En drastisk nedgang i etterspørsel etter kontorplasser vil få konsekvenser både for eierne av byggene og for banker som har store utlån til denne sektoren.

Konsekvensen av en nedgang i behovet for kontorplasser kan medføre lavere inntekter for utleiere, lavere marginer for utbyggere, fall i pris på eksisterende eiendom og en økning i tomme lokaler. Kontorbygg står i dag for 11 prosent* av landets næringseiendom. En drastisk nedgang i etterspørsel etter kontorplasser vil få konsekvenser både for eierne av byggene og for banker som har store utlån til denne sektoren. Til nå har vi sett lite til disse konsekvensene. Dette til tross for at hundretusenvis av kontorplasser har stått nærmest ubrukte og folketomme det siste året. Dette er det naturlige årsaker til. Leieavtaler for kontorbygg har ofte lang varighet og mange bedrifter har hatt større og viktigere fokusområder det siste året. Når bedriftenes leieavtaler utløper vil nok mange ta nye vurderinger av sitt behov for antall kontorplasser. Sannsynligvis lander mange på den samme konklusjonen – de betaler for flere plasser enn de har behov for i en ny normal.

Ny (grønn) teknologi

I tillegg til konsekvensene av pandemien, så vil utviklingen innen andre områder i næringslivet påvirke bankene fremover. Den eksponentielle utviklingen innenfor teknologi virker ikke å avta og teknologisektoren i Norge har de siste årene hatt en stor vekst i både antall selskaper og deres markedsverdier. I slutten av 2020 sto teknologiselskapene for 10 prosent av totalverdien på Oslo Børs. Dette er den høyeste andelen siden før dot com-boblen sprakk i år 2000, og tallene viser også en ekstremt høy økning fra 2019 og 2018 når denne andelen lå på henholdsvis 5,9 og 1,9 prosent. Benyttes markedsverdi som parameter, ser man den samme utviklingen. De siste to årene har børsnoterte teknologiselskaper økt fra 46 til 283 milliarder kroner.

Denne utviklingen gjenspeiles også hos bankene som de siste årene har økt sine lånesummer til teknologiselskaper. I tillegg har norske banker vært klare på at de ønsker å bidra i det grønne skiftet i årene som kommer. DNB lovet nylig å bidra med totalt 450 milliarder i finansiering av fornybar energi og infrastruktur, og flere banker tilbyr grønne lån eller bedre betingelser til bedrifter som oppfyller visse krav og målene i Parisavtalen.

Vil bankene satse på nye idéer?

Det er ingen tvil om at mange norske banker ønsker å bidra i det grønne skiftet og å styrke teknologitunge selskaper. Men i hvilken grad er denne støtten forbeholdt modne næringer og sektorer som bankene har god kjennskap til fra før? Det er kun positivt at bankene tilbyr miljøvennlige selskaper billigere lån og premierer aktører som tar grønnere og mer bærekraftige valg, men i hvilken grad kan, og vil, bankene bidra til utviklingen av ny og umoden teknologi? Det gjenstår å se.

– Mye kan tyde på at bankene først og fremst ønsker å bidra med finansiering til selskaper som er gjennom de første fasene av bedriftens livssyklus.

For det er mange spørsmål bankene må ta stilling til. Er bankene villige til å satse på idéen, vel vitende om at den kan være verdt null og niks dersom den viser seg å ikke være realiserbar eller ikke får god nok mottakelse i markedet? Har bankene kompetansen og ressursene tilgjengelige til å identifisere den gode, gjennomførbare og profitable forretningsplanen i en bunke søknader? Ønsker de å være en støttespiller i oppstartsfasen av nye selskaper eller kun tilby lån til utprøvd teknologi?

Mye kan tyde på at bankene først og fremst ønsker å bidra med finansiering til selskaper som er gjennom de første fasene av bedriftens livssyklus. Før dette har de fleste selskaper hverken pengene til å betale renter og lite verdier bankene kan pantsette ved en eventuell konkurs. Med det utgangspunktet er det vanskelige å forsvare praksisen mot bankens investorer og andre kunder. Med mindre bankene endrer sin investeringsstrategi, så vil nok ansvaret for testing av umoden og nyskapende teknologi overlates til andre investorer og offentlige støtteordninger.

Nye krav stilles til bankene

Det blir uten tvil interessant å følge utviklingen i bankenes utlånsporteføljer de neste årene. Hvilke næringer vil vokse frem, og hvilke sektorer vurderer bankene som mer risikable etter hvert som både risikobildet og forbruksvaner endres?

Tiden der man gikk til banken for å presentere en god forretningsplan er kanskje over, men vi har tro på at bankene vil fortsette å spille en viktig rolle for de fleste selskaper også i fremtiden. Bankenes investeringsvilje- og evne vil kanskje kreve at de tilegner seg ny kompetanse for at de bedre skal forstå og tilpasse seg et stadig skiftende risikobilde, samt realiseringspotensialet til nyskapende idéer og teknologi. Vi har god tro på at vil bankene vil fortsette å utvikle seg i takt med næringslivet. Det har fungert bra for dem hittil.

Av Petter Solerød, Analytiker Cicero Consulting.

Dette innlegget ble først publisert i Cicero Markedsrapport. Nysgjerrig på våre rapporter? Ta kontakt petter.nybakk@cicero.no